Jeg ser at kommende ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i Holmestrand, Eirik Bergstedt på vegne av Holmestrand Arbeiderparti, forsøker seg på et selvskrevet eventyr.

Han lister her opp 10 punkter hvor han innledningsvis skriver at Arbeiderpartiet skal være garantisten for riktige og viktige prioriteringer og at de fortsatt skal videreføre og besørge en trygg styring og utvikling av Holmestrand etter kommende valg.

Nå vet ikke jeg hvor Bergstedt har oppholdt seg de siste tre og et halvt årene, men han kan da umulig ha fulgt med på hva som har skjedd i politikken i Holmestrand i disse årene. Arbeiderpartiet skjønnmalte sin politikk som et eventyr før forrige valg og det var mange som trodde på dette som ble oss fortalt. Blant parolene kunne vi lese; Stem på oss, vi skal ikke ha eiendomsskatt. Hva skjedde, de hadde ikke før kommet i posisjon, før de sammen med Senterpartiet banket igjennom denne urettferdige skatten, blant annet for å få bygget en ny skole i Sande, samt en i «gamle» Holmestrand.

I ettertid kan vi vel se at dette var godt planlagt fra ordførerens side, selv om de førte velgerne bak lyset. En handling har alltid en konsekvens og alle vet nå at konsekvensen av lureriet ble mere skatt for innbyggerne i form av eiendomsskatt i Holmestrand.

Da Sande var egen kommune, forsøkte ordføreren seg den gang på å få bygget skolen i Sande. Kommunen hadde ikke økonomi til bygging av skolen, så dette ble ikke gjennomført.

Etter sammenslåingen av Hof, Holmestrand og Sande, ble det straks flere innbyggere å dele regningen på og med flertall i kommunestyret, dro de til med eiendomsskatt.

Alle vet at lån må betales tilbake og kommunen har tatt opp nye store lån for å betale for de nye skolene. Eneste måte å klare å betjene disse nye lån på, var at vi som innbyggere ble pålagt å betale eiendomsskatt. En skatt vi kunne vært foruten, dersom det ikke ble ført slik ekspansiv kommunal eiendomspolitikk.

En konsekvens er nå at dersom kommunen nå skal kunne driftes innen økonomiske forsvarlige rammer, må vi beklageligvis, regne med at vi i mange år fremover, må betale denne «nye» skatten og vi har dessverre ikke sett siste økning, denne kommer 2024. Så klager lederen i Arbeiderpartiet på årets økning og sier; vi i Arbeiderpartiet ville ikke øke så mye, så skylder de nå på Høyre. De forsøker nå å pynte på den blemmen de gjorde ved å innføre denne skatten, men igjen til Arbeiderpartiet; enhver handling har en konsekvens.

Den videre lagringen av miljøfarlig avfall på Langøya kan vi også i stor grad takke Arbeiderpartiet og Senterpartiet for, ved vår ordfører og Senterpartiets Per Harald Agerup, som frontet dette i ledtog med eier av driften på øya, Bjørn Rune Gjelsten og Miljøvernminister Espen Barth Eide, som samlet uttalte at vi i Holmestrand hadde ansvar for at industrien i Norge og Europa ble kvitt miljø avfallet sitt, ved at de fikk lagre dette på Langøya. Nå spør Arbeiderpartiet ved deres ordførerkandidat om fornyet tillit ved kommende valg.

Jeg stoler ikke på den 10 punkts planen som Arbeiderpartiet nå har lagt fram.

Når de etter forrige valg klarte å føre velgerne så kraftig bak lyset, kan de umulig forvente at dette går en gang til. Likeledes ønsker vår nåværende Arbeiderparti-ordfører en plass på Arbeiderpartiets liste ved kommende fylkesvalg. Etter hva hun har prestert som vår ordfører i Holmestrand, vil hun i alle fall ikke få min stemme.

Jeg skal være forsiktig med å trekke fram enkelte politikere, men må allikevel si at det står stor respekt av Bjørn Maurstad, som før forrige valg sto på Arbeiderpartiets liste, men som trakk seg som medlem av partiet når hans egen gruppe stemte for eiendomsskatt. Han hadde gått til valg på å ikke innføre eiendomsskatt, så valgte Arbeiderpartiets gruppe det motsatte.

Jeg vil også gi honnør til KrF sin representant Knut Vidar Hoholm. Han er etter min mening en politiker som har satt et positivt politisk avtrykk etter seg i perioden vi er inne i.