Takk og hyllest til Drammen sykehus!

ENGLEVAKT: Innleggsforfatter Øystein Kløvstad kan ikke få fullrost behandlingen han nylig fikk på Drammen sykehus.

ENGLEVAKT: Innleggsforfatter Øystein Kløvstad kan ikke få fullrost behandlingen han nylig fikk på Drammen sykehus. Foto:

Av

Jeg fikk en omsorg og oppmerksomhet som gjorde en agnostiker nærmest religiøs, skriver prostata-pasient Øystein Kløvstad om sitt opphold på Drammen sykehus, midt i korona-krisen.

DEL

MeningerJeg var spent på om den planlagte operasjonen for prostatakreft ville bli gjennomført i disse Korona-tider. Imidlertid ble operasjonen bekreftet og gjennomført for en snau uke siden (innlegget ble sendt 31. mars, -red).

Jeg var spent på hvordan ting fungerte på sykehuset nå, men det viste seg at det hadde jeg ingen grunn for. Jeg ble tatt i mot av hyggelige og kompetente mennesker som fulgte opplegget til punkt og prikke. Blodprøve, gjennomgang med turnuslege, innleggelse og klargjøring for operasjon skjedde på en eksemplarisk måte. Sykehushotellet var stengt slik at jeg fikk rom på kirurgen i 12. etasje. At dette var nær himmelen forsto jeg fort. Det svermet med hvitkledde engler rundt meg hele tiden. Jeg fikk en omsorg og oppmerksomhet som gjorde en agnostiker nærmest religiøs. Alt gikk på skinner, og det var ingen ting som var umulig. Til og med maten var upåklagelig. Den første middagen med kjøttkaker og kålstuing bragte meg tilbake til barndommen og minner om min kjære mors middager.

Morgenen etter ble de siste forberedelsene gjennomført før jeg ble trillet til operasjonssalen. Her kom jeg inn på en form for romfartssenter med grønnkledde vesener i full aktivitet. Her var skjermer, roboter, joystick osv. Jeg kjente igjen den kvinnelige kirurgen som jeg hadde snakket med dagen før. Hun minnet meg om kona til Fantomet, Sala Palmer, der hun elegant og profesjonelt beveget seg inne på «romfartssenteret». Så ordnet anestesilegen med påfyll av en form for «drømmevæske» som tok meg inn i en stille herlighet. Våknet opp fem tider senere på overvåkningen hvor englehæren var i full vigør med oppfølgning og omsorg. Da hadde jeg seks elegante hull på magen og en prostatakjertel mindre.

Tilbake på kirurgen i 12. etasje noen timer senere. Full omsorg og oppfølgning. Opp å gå litt ut på kvelden sammen med en ny engel. Hun fortalte at hun egentlig ville bli sangerinne, men hadde valgt sykepleien for at hun følte det var det riktige for henne. Hun fylte på dagen 25 år på den 25. mars. Var lei meg for at jeg ikke fikk gitt henne en gave.

Dagen etter fikk jeg besøk av den kvinnelige kirurgen, Sala Palmer, som kunne gi meg god informasjon om hvordan operasjonen hadde gått og at alt var i henhold til forventningene. De ventet svar på noen prøver slik at jeg kunne bli til dagen etter. Dette var jeg veldig glad for. Utsjekking og utdeling av nødvendigheter gikk også på skinner.

Jeg er overbevist om at det å bli født i Norge er som å vinne førstepremien i det store verdenslotteriet. Våre sosiale ordninger, levestandard og utrolige helsevesen er bare fantastisk. Mitt inntrykk er at alle rutiner fungerte perfekt, alle gjorde sin den av en komplisert og sammensatt prosess på en forbilledlig måte. Den faglige standarden var meget høy i alle ledd. Dette fikk meg til å tenke på vårt utdanningssystem som har utviklet alle disse fantastiske talentene og ekspertene. Alle var blide og hyggelige og jeg hørte latter fra personalrommene. Det må vel innebære trivsel. Jeg er fullstendig klar over at alle vel ikke er like heldige som meg, men jeg tror at det store bildet av norsk helsevesen må betegnes som utrolig bra.

Jeg vil med dette overbringe en stor takk og hyllest til Drammen sykehus med alle sine herlige, dyktige og omsorgsfulle med medarbeidere. Lurer fremdeles på om jeg har vært i himmelen eller på Drammen sykehus?

Artikkeltags