(Svelviksposten)

TILBAKEBLIKK: Svelviksposten hadde mange godt leste saker i 2021, og tar derfor et tilbakeblikk på noen av dem som ble best lest.Denne saken er fra august:

For seks år siden tok Stig Magnus Nilsen over familiebedriften Stein 1 AS på Berger. Nilsen er utdannet grafiker, har god kunnskap med tegning og er stø på hånda.

På en måte er han litt grafiker enda, i den grad man bruker den kunnskapen når man lager gravsteiner.

Men ordet gravstein skal vi ikke bruke. Det liker ikke Nilsen. Han kaller det «gravminne».

I lokalene på Berger har han verkstedet sitt, i etasjen over er det utstilling av forskjellige type steiner. På ett eller annet tidspunkt må nok de fleste, dessverre, innom Nilsen eller en annen i bransjen.

– Man møter veldig sårbare personer. Så man er både terapeut, driver med hogging og med frakt. Det er en annerledes jobb, men jeg er glad for at jeg tok over, sier Nilsen til Svelviksposten.

Mye å gjøre

Han forteller at det er et rart yrke han har.

– Det er ikke for alle. Men jeg styrer firmaet og samtalene her med hjertet. Man må ta imot noen som synes det er helt forferdelig å gå inn og se på utstillingen min, sier Nilsen stille.

Til tross for at det under pandemien aldri har vært færre som har dødd i Norge, ifølge denne NRK-artikkelen, har Nilsen hatt mye å gjøre under korona.

– Jeg tror folk har bedre tid til å tenke på ting. De vil fikse opp i gravminnene eller legge mer tid i det. Jeg har aldri hatt så mange oppdrag som nå. Jeg trenger snart noen som kan kjøre ut steinene for meg.

For Nilsen gjør alt på egen hånd fra start til slutt. Det kan bli lange dager, men heldigvis har han et godt støtteapparat.

– Kona mi Stine er min klippe. Hadde jeg ikke hatt henne hadde jeg «stupt», sier Nilsen og smiler.

– Ekstra tungt

Hvor mange oppdrag han har i året, er han usikker på. Men han har klart å skaffe seg et godt nettverk i bransjen. Og når det er litt ekstra spesielle steiner som skal lages, da har han blitt headhuntet.

– For eksempel når det er håndskjæring eller steiner skal pusses opp. For eksempel krigsminner. Jeg pusset opp en russisk soldat sin stein en gang. Han hadde tatt livet sitt fordi han trodde han kom til å bli tatt. Da har man det fælt, når utveien er å ta livet sitt. Jeg synes sånne historiske ting er veldig kult å jobbe med, forteller Nilsen.

Han synes det er veldig gøy å lage spesielle gravminner. Men noen er verre å lage enn andre.

– Barnesteiner og de som har «gått» for tidlig. Det er ekstra tungt. Håndavtrykk til barn og sånt. Det er ikke alltid helt rettferdig, sier han stille.

– Dyrt

For alle som noen gang har måttet ordne med det praktiske i forbindelse med begravelser, vet man at det koster mye penger.

Og når gravminnene kommer oppå det, kan det bli dyrt.

– Jeg har alt fra gjenbrukssteiner til de aller råeste. Steinene koster mellom 8.000 og 50.000 kroner. Men når man styrer bedriften med hjertet er det vanskelig, sier Nilsen og sikter til prisen.

For noen ganger er det folks hjerte som styrer når de planlegger gravminne.

– Da flyr prisen. Det er dyrt, men det er håndarbeid. Jeg får vondt når pengeboka stopper dem. Kanskje kan jeg gi litt rabatt, eller så hender det at de hjelper meg med ting utenfra, sier Nilsen.