Det blir ingen foreldreovertakelse av skolene i sentrum, skriver redaktøren i en leder i Sande Avis 2. mars med den litt finurlige overskriften: «Tenger ikke føle på nei-et». (?) Her prøver han å dempe ned noe som jeg tolker som unødig skapt splid i lokalsamfunnet.

At foreldrene ved FAU har sagt nei, er en helt grei sak. Skulle bare mangle. Men jeg skulle gjerne sett hvilke grunner som er gitt for avslaget. Dersom det skulle vise seg at Jan Fredrik Vogts innlegg i Sande Avis 2. februar har spilt en rolle, hvilket noen hevder, er det viktig med nok en kommentar fra min side.

Det er særlig to grunner til det: Forståelsen og bruken av begrepene 1) «politiattest» og 2) «taushetsplikten» i skolen. På nettet finner man mange oppslag om begge deler. Om ‘politiattest’ anbefaler jeg «Regelverkstolkingar fra UDIR». Den er på nesten 8 sider A4-ark. (UDIR står for utdannings­direktoratet.) For det andre begrepet: «Taushetsplikten som utfordring for samarbeid i skolen.»

Udir skriver: Reglene om ‘politiattest’ i opplæringsloven med forskrifter tar sikte på å redusere risikoen for overgrep, og skal gi allmennheten tillit til at tryggheten til elevene blir ivaretatt.» Her er det spesielt seksuelle overgrep det er tale om.

La meg presisere at jeg forholder meg til det Jan Fredrik Vogt skriver og tar det på alvor, bl.a dette: «Jeg kan da som ansvarlig politiker ikke tillate å åpne skolen for at foreldre skal agere som lærere uten å være sikker på at de har levert politiattest før de går inn i klasserommet til våre barn.» Her skriver han i klartekst at han frykter for at overgrep kan skje under foreldremedvirkningen.

At saken har blitt tatt opp i Stortinget av en av hans partifeller, tyder på en misforståelse av hva Stortinget er, og et misbruk av en statsråds arbeidstid. For som kjent har ikke kunnskapsministeren noe med den enkelte skole å gjøre, noe Vogt selv også bemerker, og redaktøren skriver i sin leder at «hun presiserte at hun uttalte seg generelt» fordi det er kommunen som er skole-eier. I vår kommune har som kjent både ordfører og varaordfører pluss flere fra administrasjonen stilt seg positiv til det foreslåtte prosjektet.

Men at saken tas opp i spørretimen, gir naturligvis ekstra oppmerksomhet for partiet, og på det området er vel Frp uslåelig. Hver gang det offentlige innfører regler som Frp ikke liker, som f. eks leken med snøscooter og vannscooter for å bevare natur og miljø, får vi høre at voksne folk trenger ikke «barnepike» for hva de har lyst å gjøre. Men i dette tilfelle later det til at både skoleledelsen og lærerne ved sentrumsskolene trenger det.

Dersom Frp vil engasjere seg i problemene i skolen, kan de f. eks ta tak i det forhold at 1 av 5 som jobber som lærer, ikke har fagutdanning. I år etter år - ikke bare i to dager – må «våre barn» nøye seg med det. I tiden framover vil vi mangle tusenvis av utdannede lærere, det kan gjerne Frp ta opp i spørretimen hver tredje måned for å sikre at det blir gjort noe, og da er kunnskapsministeren rette vedkommende.

Redaktøren avslutter sin leder om den løsning det nå blir: «….og alle som bidrar skal vise politiattest og skrive under på taushetserklæring». Er det virkelig et slikt samfunn vi vil ha, at bestemor som er invitert på skolen for å snakke om da hun var barn, må vise politiattest? I mine 25 år som rektor i flere kommuner har jeg hatt godt samarbeid med foreldre, og i likhet med mange skoler brukt både foreldre og andre til å fortelle om sitt yrke, gode minner fra barndommen den gangen barna lekte og ikke gikk rundt med nesa nedi en smarttelefon. Den sistnevnte gir barn innsyn i forhold og temaer som barn helst burde slippe. Det er nok mye farligere for deres utvikling, ikke minst de sårbare av dem, enn at deres foreldre medvirker to dager i skolen.

Som engasjert medmenneske er jeg opptatt av samfunnsutviklingen – ikke minst konsekvensene av den omfattende og raske overgangen til det digitale samfunn – og det gir meg anledning til å takke for Jo Andreas Sannem sitt innlegg i siste Sande Avis med tittel «Hva er Sandes største ressurs i framtiden?» Her peker han på viktige verdimål for oss mennesker og nødvendigheten med å avveie ulike interesser og vi skal nå dem. Det er på tide å ta den debatten på alvor.