Gå til sidens hovedinnhold

Realiserer drømmen om friskole

Artikkelen er over 6 år gammel

Gunn Hoholm har jobbet for å etablere en kristen friskole i Drammen. Nå har jakten på lokaler startet og drømmen er i ferd med å bli virkelighet.

En friskole kan starte opp dersom den er et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. Friskolene følger offentlige godkjente fagplaner.

– Må alle støpes i samme form, spør Gunn Hoholm. Alternativer er spennende, alle trenger ikke tenke likt, innleder hun.

Elvebyen ungdomsskole i Drammen skal bygge på kristne verdier.

LES OGSÅ: Emmy til MGPjr 

Familien Hoholm står sterkt i sin tro og mener at dette er viktige verdier å videreføre til sine barn.

– Det er et levesett som vår familie liker. Vi lever livet i troen på at Gud skapte menneskene og elsker oss, sier hun med et brennende engasjement.

Som nyutdannet lærer var Gunn i utgangspunktet skeptisk til friskoler. Men da deres eldste sønn selv valgte å bytte til en friskole i Re kommune, fikk de en åpenbaring.

– Dette var et konsept som passet godt inn i vår hverdag, samme verdier i skole og hjem. De kristne friskolene er skoler hvor det er tydelig aksept for tro, og respekt for menneskers ulike religiøse og ikke religiøse oppfatninger, fortsetter hun.

Selv om det har vært årevis med lang skolevei, er hun ikke i tvil om at dette var et godt valg for familien- noe barna også bekrefter.

Hverdagen til familiens eldste sønn ble forandret og det var en «lettere» og blidere gutt som kom hjem og fortalte søsknene sine om hvor fint det var på skolen.

Man kan vel si at han satte i gang en kjedereaksjon. Dermed ville søsknene også gå på samme skole.

– De maste om det, rett og slett ...

Tydelig kristen skole

– De to guttene våre går nå på ungdomsskole i Tønsberg og familiens to jenter går på barneskolen i Re, opplyser hun.
Ganske raskt begynte tankene om en friskole fra 8. til 10. trinn i Drammen å etablere seg hos Gunn.

– Elvebyen ungdomsskole vil være en tydelig kristen skole, men vi er opptatt av at vi skal være en kristen skole for alle unge – ikke en skole for bare kristne ungdommer. På friskolene går det barn fra forskjellige trossamfunn – med forskjellige verdier og synspunkter. Og sånn skal det være, konstaterer hun.

Ifølge Gunn går det barn også fra ikke religiøse hjem på friskolene. Hun tror det er mange foreldre i Norge som mener at «litt kristendom kan ikke skade».

LES OGSÅ: Den røde krakken 

– Det er store variasjoner, men jeg tror at nøkkelen er tydelig aksept for tro. På Elvebyen ungdomsskole skal det oppleves «normalt» å ha en tro, uansett hvilken, resonnerer hun.

De sterke grunnverdiene preger også læringsmiljøet og undervisningen. Alle lærerne bekjenner seg aktivt til den kristne tro.

For dem som tror eller har en overbevisning gir det trygghet at troen deres blir tolerert og akseptert.

– Toleranse og aksept er viktige ingredienser for trivsel, også i skolehverdagen, mener hun.

Forhistorien

I oktober 2013 inviterte ekteparet Hoholm til et åpent møte hjemme hos dem i Sande, med en foredragsholder fra Kristne Friskolers Forbund. Mellom venner og bekjente spredte budskapet seg og interessen var stor.

– Vi hadde en spennende kveld med foredrag, utveksling av meninger og synspønker samt diskusjon om innhold. Det var ikke tvil om at dette var et tilbud som flere ville benytte seg av, sier initiativtakeren.

Ballen begynte å rulle og de forsøkte å finne en skoleaktør som lot seg friste av Drammen.

– Vi henvendte oss først til en stor skoleaktør i Bergen, Danielsen skoler. Men de skal ikke over fjellet og holder seg i Bergensområdet.

LES OGSÅ: Jobbjakten endte godt 

– Så tok vi kontakt med Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). De sa ja i mars 2014 og sendte søknad til Utdanningsdirektoratet (UDIR) før 1. april. I desember fikk vi den endelige godkjenningen fra UDIR.

– Vi er glade for at vi klarte å overtale NLM til å etablere seg i Drammen. De driver over 30 skoler og har derfor erfaring og kompetanse, sier hun med et stort smil.

Skal finne lokaler

Nå er det lokaler som står på agendaen og sammen med styret i Elvebyen ungdomsskole har Hoholm vært på flere befaringer. Når lokalene er i boks vil arbeidet med å etablere skolepersonalet igangsettes.

– Vi vet av erfaring fra andre skoleetableringer at første året ikke nødvendigvis blir fulltegnet. Men etter hvert som jungeltelegrafen går vil elevtallet øke.

– Vi skal bli et nytt og spennende tilbud til byen. Et tilbud for dem som ikke nødvendigvis er misfornøyd med offentlig skole, men for dem som vil noe annet, mener hun.

Skolen vår vil ha fokus på faglig god undervisning, glede og samhold. Vi vil dyrke god språkbruk og i tillegg friste med skolelunsj.

LES OGSÅ: Storfornøyd med Unik-hjelp 

Gunn er overbevist om at dagens foreldregenerasjon blir mer og mer opptatt av skoletilbudet som gis til barna.

– Menneskerettighetserklæringen understreker at foreldre har rett til å velge utdanning for sine barn etter personlig overbevisning, refererer Hoholm.

– Jeg tror fler og fler tenker: Hva vil jeg for mine barn? Hva vil vi som foreldre gi videre? De ønsker at barna skal få opplæring som samsvarer med egen samvittighet.

Fortsette på fotballen

– Vi tror ikke på den «nøytrale» offentlige skolen. Ingen skole er nøytral! Verdier formidles i enhver skole, men vi foreldre kan faktisk velge hvilke verdier vi vil at barna våre skal møte i skolehverdagen, sier den engasjerte moren.

Vi hadde hovedsakelig to betenkeligheter ved å velge en friskole ett stykke unna Sande. Ville barna havne i en «getto» og ville de miste kontakten med venner i bygda?

«Getto-frykten» var ubegrunnet. Mangfoldet på friskolene er stort nok i massevis. Men kontakten med vennene i Sande har blitt mindre. For å beholde vennskapet og kontakt i bygda må vi organisere og planlegge mer. Men å fortsette på fotballen hjelper jo litt ... og at en kamerat også begynner på samme skole.

Barna våre har dessuten fått mange venner nedover i Vestfold, forteller hun engasjert. Hun fortsetter: Vi måtte sette opp ett verdiregnskap: Hva ville vi vinne og hva ville vi miste ved å velge friskole? Etter grundige vurderinger kom vi fram til å kunne forsvare skolebyttet. Nå, etter å ha forholdt oss til kristne friskoler i Vestfold i fem år, er vi ikke i tvil: Vi valgte rett for vår familie! Det er verdt både pengene, reisetiden og annerledesheten.

– Vi fant gull, avslutter hun.

Kommentarer til denne saken