Gå til sidens hovedinnhold

«Det er ikke bare meg det er noe gærent med!»

Artikkelen er over 5 år gammel

Jeg hater vinduer, et langvarig iskaldt forhold. Bevegelser, lyder og blikk fra en verden jeg så desperat trenger en pause fra. Uansett hvor jeg er blir jeg bombardert av lyder og gjenstander samt skapninger som tar vekk all kapabilitet til konsentrasjon. Tenk deg selv, når du er på byen og går rundt. Hvis du hørte absolutt alt som foregikk, hver eneste stemme i aksjon og hvert eneste vindkast fra alle vinkler. Skrittene til dem foran og bak, til venstre og til høyre. Jeg får dem faen ikke bort, det er så høyt. Så intenst. Som TV-ene for noen år siden når de ikke fant noen kanaler, og den fæle hvite skjermen med den horrible skurre lyden kom.

Etter en halvtime på byen for meg er lyden av den fordømte skurringa et nirvana for øra! Det er jaggu meg latterlig at det går an å lage så fordømt mye lyd. Det er til å bli gæren av! Også er jeg født inn i denne generasjonen. Hvor folk ikke hadde holdt kjeft om de fikk betalt for det. Og til alle med lignende konsentrasjonsproblemer, som har lærere som forteller dere at det bare er å konsentrere seg. Kos dere med dette.

Hadde de vært i vår situasjon, så hadde de jaggu ikke klart å konsentrere seg de heller. Det er heller ikke snakk om tilrettelegging i klasserommet, det er umulig! Du får ikke tretti umodne homo sapiens til å være stille! Du kan til nød klare å få med deg fire eller fem.

En skole er en institusjon med mangfoldige individer, hvor man behandler alle sammen på lik linje. All lærdom er bestemt på forhånd, og ingen praktisering av den lærdommen blir gjort på en reell individuell og human basis. Hvor du må kunne filtrere ut hva læreren sier selv om du er omringet av svært lite gjennomutviklede skapninger, med maksimal hormonbevegelse. Du må kunne sitte i en ekstrem ubekvem og tett ring med andre mennesker når dere skal samarbeide. Og du må være i stand til å svare på sparket uten å vite at du blir spurt. Man kan også oppleve jævlig dårlig timede og uforutsette brannevakueringsøvelser, og du kan bli sendt på rådgivningstime hvor du blir spurt hva du vil bli på en tid av dagen hvor du ikke engang er i stand til å huske hvor faen du er hen. Hvorfor i svartbrente helvete blir en autist sendt dit? Hvorfor er den obligatoriske skolegangen satt til å være komplett umulig for meg å gjennomføre? Jeg er da for faen ikke Sherlock Holmes heller! Vi har lagd en mal på åssen man kommer seg frem her i livet som ikke bare hindrer autister, men som hinder mange fra å oppnå nettopp det. Og nå skal jeg liksom gå rundt å skamme meg fordi jeg ikke har ordentlig utdanning, i ett samfunn som ikke har gitt meg en sjanse engang.

Jeg mener ikke jeg fortjener å bli behandlet bedre, og jeg mener ikke at skolesystemet er rettet mot meg. Men jeg mener jeg har blitt komplett ignorert, ikke bare på et personlig nivå men på et rent humant nivå. Og det er i grunn helt supert det, men hvis de skal ignorere meg kunne jeg ikke i hvert fall da ha blitt hjemme. Jeg skulle likt å sett mange av mine tidligere medelever og lærere en uke i mitt hode. Å se dem bli satt i den samme paralyserte og utslitte tilstanden jeg så godt som er oppvokst i! Å se dem ta den langsomme turen inn i et solid tankekjør fylt av komplett men ukontrollert galskap. Ingenting hadde fått meg til å smile bredere. Ingenting hadde fått gresset til å bli grønnere. Enn en selvgod faen få en real rundtur i skallen min. Tro meg, det er mye rart her.

Donald har aldri på seg bukser, men når han går ut av dusjen har han alltid et håndkle rundt livet? Hvorfor?! Kristendommen sier at alt handler om nestekjærlighet, men historien deres er fylt med kvinneundertykking, homofobi og korrupsjon. Vi sier at å ta imot innvandrere blir for dyrt, vi veier menneskelig liv opp imot en grønn papirlapp mange ser på fra ett nærmest hellig standpunkt. Vi dreper andre skapninger for de minste ting, men tror vi er klodens mest fantastiske skapning. Det er ikke bare meg det er noe gærent med her. Vi er mennesker, det er noe seriøst galt med alle.

... Det er min konklusjon.

LES FLERE "AUTISTENS HJØRNE":

Autistens hjørne: Hverdagens kamp 

Autistens hjørne

LES OGSÅ (SA+): En autists perspektiv 

Kommentarer til denne saken