Gå til sidens hovedinnhold

Økoildsjelen

Erik Rosnes (62) fant tidlig sin ekstremsport: Økologien.

Artikkelen er over 4 år gammel

– Sande er veldig bra. Men jeg syntes det var litt mye snø her i starten. Jeg kunne jo ikke gå på ski. Men det har jeg blitt mer glad i etter hvert, smiler Erik Rosnes.

Økobonden som har drevet den økologiske foregangsbedriften Finstad gård siden 1987, vokste opp i Rygge i Østfold. Og der var det som regel bart på vinteren.

Rimet ligger som et dekke over Finstad gård denne førjulsdagen. Men snø er det ikke.

LES OGSÅ (SA+): Nå er det avgjort: ASKO flytter til Sande 

En lang, kronglete vei

Til neste år er det altså 30 år siden han og kona Toril gikk over fra konvensjonelt til økologisk landbruk. Det har han aldri angret på, selv om det ikke bare har vært lett.

– Økologi har vært en lang, kronglete vei hvor vi har vunnet og tapt kriger, sier han.

 

Noen tap har vært tyngre å bære enn andre, men akkurat det vil han ikke snakke så mye om. Håpet til Erik er å lage en plattform slik at neste generasjon kan ta over. Både gamle og unge er interessert i økologi.

Gården Finstad

Eriks vei til Sande starter på Gjennestad gartnerskole. Der treffer han Toril Svendsøy, som er fra gården Finstad. Den ble for øvrig kjøpt av hennes farfar Ivar Pedersen Svendsøy i 1932 Han var fra Luster i Sogn, og en av mange vest- og nordlendinger som søkte lykken på østlandet. Gården på 170 dekar ble kjøpt uten bygninger, og i 1933 og 35 fikk den driftige vestlendingen reist henholdsvis hovedhus og uthus.

For småbrukersønnen Erik var det en selvfølge å bli gartner. Sammen med søsknene har han alltid hjulpet til på gården.

Toril og Erik gifter seg i 1978 og flytter til Danmark. Der vekkes interessen for økologisk landbruk. Nabolandet har alltid ligget foran vårt eget på dette området.

– Da vi kom hjem fra Danmark, var vi yre, smiler Erik, og fortsetter:

– Markedet er mye større der, og de lærer å tenke eksport fra de er små. Vi var nok litt alternative – ikke noen hippier, men nysgjerrige, forteller Erik.

Sande kan knapt kalles økobygd på denne tiden. Noen få har startet litt i det små.

Erik og Toril hjelper til på gården til hennes foreldre. De tar etter hvert over, og bygger opp flere drivhus på 80- og 90-tallet.

- Mer og mer gira

Konvensjonelle potteroser er ryggraden. Så begynner de med økologiske poteter og løk. De blir interessert i kosthold, og kommer borti miljøer som driver med økologi.

– Vi ble bare mer og mer gira, forteller Erik.

Det er ingen tvil om at dette er noe han virkelig brenner for.

– Vi i Norge kan aldri produsere billigst, for meg er kvalitet og nærmat det sentrale.

– Men er det egentlig bevist at økologisk mat er bedre enn konvensjonell mat?

– Hvis du spiser gift, så får du gift i kroppen, sier Erik.

Selvsagt spiser de også mest mulig økologisk mat selv.

– Vi sitter jo midt i et matfat.

Krydder og grønnsaker

Finstad gård har to grener i dag: Krydder og grønnsaker. Bonden viser meg en liste med rundt 35 typer grønnsaker, fra potet til polkabete, via for undertegnede ukjente hokkaido. Bedriften har 10 -15 ansatte, avhengig av sesong.

En ting er å se drivhusene fra utsiden. Men en omvisning avdekker enorme arealer med krydderplanter. Det tilsvarer to store fotballbaner, forteller Erik.

 

Finstad gård er ledende innen økologisk grønnsaksproduksjon i Norge. Og det er ingen overdrivelse å si at Erik og Toril har drevet en mønsterbedrift. Her har det kommet busser fra Landbruksdepartementet, fylkesmann Erling Lae var her i 2015. Kåre Gjønnes, Dag Terje Andersen og Pølse-Hansen har også vært på befaring.

Erik var i sin tid også med på å starte Økofestivalen.

En risikosport

Kanskje er det unødvendig å skrive, men han har alltid likt å jobbe. Erik omtaler seg som en gründer-type.

– Jeg passer nok ikke inn overalt, og går litt mot strømmen. Da vi begynte med økologisk, var det nesten ingen som snakket om det.

– Så det å starte for seg selv har aldri føltes skummelt?

– Jeg er nok en type som søker litt spenning. Dette er jo en slags risikosport. Jeg sover godt om natta, sier Erik.

Og han har stor tro på økologiens framtid.

– Den vokser uansett hva myndighetene sier eller gjør. Nå kommer det også mye ny og spennende teknologi. I dag er det ikke gode nok løsninger, sier han, og smiler:

– Men de kommer.

Kommentarer til denne saken