Kunsten å dekorere smør

Den gang da: Budeie på Haukeliseter demonstrerer kinning av smør for omreisende fotograf, trolig på 1880-tallet. Foto: Axel Lindahl

Den gang da: Budeie på Haukeliseter demonstrerer kinning av smør for omreisende fotograf, trolig på 1880-tallet. Foto: Axel Lindahl

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Lørdag 26. august arrangerer Bygdekvinnelaget bondebryllup i Sande. I den forbindelse holder de kurs i dekorering av smør.

DEL

Har du lyst å ta del i forberedelser til det tradisjonelle Vestfoldbryllupet på høstmarkedet? 22. august får du anledning! Du kan lære alt om tilberedning og dekorering av smør som var et viktig element i enhver vellykket bryllupsfeiring. Her gir vi deg allerede en liten innføring i historikken, tilberedningsprosessen og informasjon om påmelding til kurs.

Smør er et naturprodukt basert på fløte. Smørtilberedning er utviklet som en konserveringsmetode og er kjent i alle kulturer som har holdt husdyr. Smør skal ha en aromatisk smak og en jevn gul farge. Fargen vil imidlertid variere avhengig av foringen. Når dyrene går ute på sommerbeite vil smøret naturlig få den ønskede gulfargen.

LES OGSÅ: Bygdekvinnelaget søker brudepar 

LES OGSÅ: Slik var det tradisjonelle vestfoldbryllupet 

Manuell produksjon

Første trinn i produksjonsprosessen er å separere helmelk slik at man får skummetmelk og fløte. Til dette brukes en separator som er en slags sentrifuge. Det trengs fra 16 til 20 liter helmelk for å få fløte nok til 1 kg smør. Fløten skal ha et fettinnhold på fra 35 til vel 40 %.

Fløten, has i en kjerne (som også heter kinne på norsk) til kjerning. Ved kjerningen dannes små smørklumper som går videre i prosessen, mens kjernemelken, som er et fettfattig biprodukt, siles fra. Ferdig kjernet smør skal så videre til en smørpresse eller en butt, eller en kan elte smøret (slik en elter en deig) for hånd.

I denne prosessen presses vann, luft og de siste rester av kjernemelk ut av smøret samtidig som det bearbeides til en homogen konsistens. Eventuelt kan farge eller tilsetninger som f.eks. salt eller urter eltes inn.

LES OGSÅ (SA+): Bondebrudeparet er funnet! 

Elte, forme og dekorere

Smør til store anledninger som bryllup ble pyntet. Bryllupsgjestene skulle bidra med en sending med mat, og her var smør en viktig del. Det dekorerte smøret ble tatt ut av formen og satt på en stett på festbordet. En slik smørform kunne variere av størrelse fra omkring en til omkring tre kilo.

Det ble trykket ned i rikt utskårne smørformer. Alternativt kunne smøret formes ved hjelp av smørjern som formet det i tynne, delikate kuler som raskt ble smøremyke.

Smørformene er helst laget i tre med skåret dekor. De er ofte laget som et fire-, seks-, åttekantet eller rundt tårn med pyramideformet topp. Sidene kan være hengslet eller tappet i hverandre. Det har også vært brukt smørformer av hel ved med bolleform, smørformer skåret som fisker og smørformer i metall med annen dekor.

Forskjellige størrelser

For å kunne løsne smøret fra formen når den skulle åpnes fortelles det fra Budal i Sør-Trøndelag at de kunne legge formen i varmt vann ca. en time og så i kaldt vann natta over før den skulle brukes. Hvis de strødde litt salt i formen før de hadde i smøret, ville det også gå lettere å få det ut når det skulle brukes.

På gårdene hadde de gjerne flere former i forskjellig størrelse, og størrelsen kunne også varieres med å lage en stor eller liten fot av smør under selve formen. Nærmeste slekt hadde de største formene, og det gjeveste smøret ble plassert framfor brudeparet. Noen former hadde skåret årstall og initialer for eieren, og gjestene kjente hvem som hadde levert smøret ut fra dekoren på formen. Smørfisker var ofte brukt til jul.

Noen steder har det vært brukt slike former til ost – særlig til brunost. Disse har også skåret dekor på innsiden som lager avtrykk i osten. Det kan være vanskelig å skille disse osteformene fra smørformer, og noen er trolig brukt både til smør og ost.

Vil du lese mer om temaet kan du lete opp informasjon ved bruk av synonymene smørfisk (fiskeformet), smørfjøl (av hel ved med utskåret fordypning), smørformtre og smørsloga.

Kurs i smørdekorering

Grete og Bent Nilsen, bosatt i Sande, startet sommeren 2007 opp med setring på Finnvollen seter som ligger i Telemark, nærmere bestemt på solsiden av Gaustatoppen i Vikdalen i Tuddal. Her går kuene og beiter fritt i fjellet fra St. Hans til Krossmess den 14.09, som fra gammelt av var den datoen man skulle flytte hjem fra fjellet. All melken blir foredlet på setra og salget foregår mest derfra.

Grete og Bent legger stor vekt på formidling av seter- og matkultur og er kursledere for Sande bygdekvinnelags kurs i tilberedning av smør, smørdekorering og seterkultur.

Kurset er et ledd i forberedelser til det tradisjonelle Vestfoldbryllupet som Sande Bygdekvinnelag organiserer på høstmarkedet 26. august. Resultatet fra kurset: Det dekorerte smøret som representerer bryllupsgjestenes sending til bryllupet, skal stilles ut på høstmarkedet.

Alle interesserte kan melde seg på og første mann til mølla-prinsippet gjelder. Det er plass til 12 deltakere. Kursdatoen er tirsdag 22. august og avholdes på gården til Grete og Bent. Påmelding skjer til styreleder Barbara de Haan og påmeldingsfrist er 15. august.

Artikkeltags