Æres den som æres bør

Imponert: «Dommer Tommy Bøe Urdahl (bildet) er fra nå av min helt»

Imponert: «Dommer Tommy Bøe Urdahl (bildet) er fra nå av min helt»

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerHer forleden var jeg på jobb som frilansjournalist. Det var på selveste fredagskvelden. Kvelden vi «alle» slapper av foran fjernsynet, med gullrekka på NRK eller Senkveld på TV 2.

Det var mørkt og passe surt. Arenaen har alt annet enn stolte fotballtradisjoner å vise til. Men selve kunstgresset var for anledningen nylagt. Bak Sandehallen har det aldri vært fotball på særlig høyt nivå. Denne kvelden var jeg imidlertid sendt ut på toppoppgjøret i 6. divisjon. «Bønda» fra Sande kjempet mot topplaget Drafn fra Drammen. Begge lagene kjempet om opprykk. Drafn med stolte fotball tradisjoner «i bagasjen» – Sande Sportsklubb uten særlig fotball stolthet overhodet.

LES OGSÅ (SA+): Adams show har norgespremiere på Kommunelokalet 

Men det er ikke selve fotballkampen disse linjer skal handle om. Men en 25-årig gammel driftskonsulent på Drammen sykehus. Tommy Bøe Urdahl er fra nå en av min helter og forbilder. Kanskje ikke en helt – slik man tradisjonen tro tenker på helter. Men et forbilde – det må jeg bare innrømme at han må være. Tommy var nemlig mannen i sort. Helt alene. Uten linjemenn og uten «fjerdedommer». Helt alene i halvmørket. Det var han mot 22 «ulver» + et kobbel på sidelinja.

Jeg skylder å understreke at begge lagene oppførte seg «innafor» – det er bare undertegnede som sikkert er litt «utafor».

Tommy hadde altså tatt turen til Sande denne kvelden, for noen lusne hundrelapper. Han skulle nemlig lede oppgjøret. Lede et oppgjør med høyt testosteronnivå og lavt tempo.

Før fem minutter var unnagjort, hadde han allerede fått noen skyllebøtter det er lenge siden jeg har hørt maken til. Og før første omgang var ferdig, hadde han fått mer kjeft en undertegnede har fått av «kjerringa» og i jobben som politimann gjennom snart 30 år. Og jeg har fått kvoten mi – tro meg – ikke så mye av kjerringa heldigvis, men av berusede og kranglete folk på torget.

Men denne sortkledde 25-åringen holdt roen. Han blåste myndig i fløyta, lukket sikkert øra litt innimellom, pratet med myndig og høflig røst – og hadde «stålkontroll». Med en bestemt høyrehånd, «bortviste» han hissigpropper – akkurat som jeg har bortvist «kandidater» på torget. Ingen endte heldigvis « i arresten» på kunstgresset denne kvelden. Men jeg er rimelig sikker på at et par av de mest hissige, hadde «slitt» med å unndra seg arresten med slik oppførsel utenfor «Z» en natt til søndag ... Her har både dyktige ordensvakter og erfarne politifolk noe å lære.

Etter at første omgang var over, bare «måtte» jeg ta en prat med 25-åringen fra Lier. Han fortalte at dette var hans 40. kamp denne sesongen ... «Herregud» tenkte jeg, førti kamper helt frivillig, med like mye kjeft som i kveld – det blir mye kjeft ... Og best av alt – kjeften var totalt ubegrunnet.

Det så ikke ut som om Tommy savnet verken taco eller «Senkveld» – han var akkurat der han ønsket å være. Med glimt i øyet, en myndig tone – og fullstendig oversikt, gliste han fra øre til øre. Sånne fyrer imponerer meg noe veldig. Det er sånne fyrer som holder idretten i gang. Folk som stiller opp for «knapper og glansbilder» for at også andre skal få ha det gøy med idretten sin.

Tenk så mange «Tommyer» det er bare i Buskerud-idretten. For meg er et møte med en sånn fyr, en like stor opplevelse som at «Godset» viser topptakter på Marienlyst. Jeg tar av meg hatten for deg, Tommy. Du er min helt.

PS: Jeg skal tipse sjefen min på Drammen politistasjon Øyvind Aas om deg – du burde ha et naturlig talent for å jobbe med «blåskjorte» og ikke bare i «sortskjorte». Takk for en fin opplevelse!

Og kampen... Den endte 2–1 til Sande over Drafn – etter at min helt Tommy med stø hånd hadde delt ut 9 gule kort (noen av dem med litt rødere farge). Æres den som æres bør!

Artikkeltags