Det er kjipt å ikke få sove. Det blir vanskeligere å konsentrere seg, yteevnen blir dårligere og du kan bli mer irritabel. Heldigvis kan de fleste av oss ta noen enkle grep for å komme raskt i balanse igjen.

Slik er det ikke dersom du har tatt valget om å flytte inn som nærmeste nabo til en bedrift som leverer varer i 0330-tiden hver natt – ikke sjelden i mer enn én omgang, og på en måte som, ifølge MIljørettet helsevern, innebærer «lyd fra lastebilmotorer og impulslyd i form av metalliske lyder fra frakt av varer over ramper og inn i lastebiler». Gjerne med litt pipelyder fra rygging aller først.

Dette har familiene i de nyeste husene i Nylinna slitt med siden de flyttet inn i 2019-2020. Kommunens helsemyndighet, ved Miljørettet helsevern, har mottatt legeerklæringer som bekrefter at støyforholdene påvirker naboenes helse negativt.

Ikke overraskende, men trist, er det å konstatere at de fleste som har engasjert seg i Sande Avis-sakene om problematikken reagerer ved å harselere med, og til og med ler av, beboerne. Jo da, bedriften var der først, og har en viktig jobb å gjøre. Men vi lever også i et gjennomregulert samfunn der vi forventer at en kommune er sitt ansvar bevisst og påser at nye boliger bygges på en måte som gjør at det blir helsemessig forsvarlig å bo der. Her har kommunen sviktet totalt i sin saksbehandling, på bekostning av beboerne.

Advokaten til en av boligkjøperne har også gjennom Sande Avis slått fast at de ikke fikk noen opplysninger om støyproblematikken, verken gjennom salgsdokumenter eller muntlig på visning.

De som derimot burde visst hvilke utfordringer naboskapet ville gi, er utbygger av boligene, et selskap som i stor grad har samme ledelse som bedriften som står for støyen. Og verken de eller kommunen forhaster seg; minst to år etter at klagesaken begynte, er det ennå ikke gjennomført effektive tiltak som begge parter kan leve med.

Dette er også minst to år med redusert livskvalitet for uheldige boligkjøpere. Vi kan ikke se at det er noe å le av.