Stor fare for vårflom

Ekstremværet «Frida» i 2012 førte til store skader. Stein Horgen Ellingsen i Nedre Eiker kommune krysser fingrene for bra vær den neste tiden, så vi unngår en ny storflom.

Ekstremværet «Frida» i 2012 førte til store skader. Stein Horgen Ellingsen i Nedre Eiker kommune krysser fingrene for bra vær den neste tiden, så vi unngår en ny storflom. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Med rekordstore snømengder er det stor fare for vårflom. NVE ber folk om å forberede seg. – Det er kritisk dersom vi får store nedbørsmengder fremover.

DEL

(Drammens Tidende) BUSKERUD: Selv om det ikke har vært så mye snø i området siden 1995, er det ikke snømengden som bestemmer om det blir flom eller ikke – det som avgjør er hvor mye regn vi får den kommende tiden.

– Blir det sol og tørt, vil det gå bra. Men dersom det blir ekstremvær med store nedbørsmengder, er det stor fare for at vi får en ny flom, sier Stein Horgen Ellingsen, leder for kommunalteknikk i Nedre Eiker.

Nedre Eiker er den mest flomutsatte kommunen i området. Ellingsen husker med gru tilbake til de store ødeleggelsene som ekstremværet «Frida» i 2012, «Petra» i 2015 og den store flommen i 2007 førte med seg.

– Nedre Eiker er i en spesiell situasjon. I tillegg til nedbøren har vi tre andre faktorer som gjør oss særlig flomutsatt. Vi har Drammenselva som kan bli stor, sjøen som kommer inn dersom det blir stormflo og alle sidevassdragene som kommer fra skogene, sier Ellingsen.

Se vår store bildeserie av herjingene etter de siste store flommene (+)

Titalls millioner på flomsikring

I etterkant av de store flommene har Nedre Eiker kommune jobbet aktivt for å sikre området mot flom og flomskader. De er en av få kommuner i landet som har et løpende samarbeid med NVE om flomsikring. De har også hyret inn et tysk konsulentfirma og flomsikringsarbeidet i Nedre Eiker er et foregangsprosjekt i Norge.

– Vi har brukt mange titalls millioner på flomsikringsarbeid etter «Frida» og «Petra», men vi er ikke i mål på mange år ennå. Og kommer vannet, så kommer det. Da er lite vi får gjort bortsett fra å sikre, samt holde kulverter og bekkeleier åpne, sier han.

Kommunen har gjort alle tiltak de kan gjøre i forkant. Og Ellingsen har en klar oppfordring til innbyggerne om å ta ansvar.

– Alle innbyggere bør sørge for at sluk ved eiendommen er åpne og at det ikke ligger kvister og greiner i nærliggende bekker.

Det Ellingsen frykter mest er hageavfall på avveie.

– De innbyggerne som grenser til en bekk; vær snill å ikke dumpe hageavfallet ditt i bekken. Det hoper seg opp i kulverter og det blir da ekstra stor fare for at bekken flommer over.

Beboere som bor ved disse bekkene i Nedre Eiker bør være ekstra påpasselig:

  • Krokstadbekken
  • Mjøndalsbekken
  • Ulverudbekken
  • Mjøndalsbekken
  • Hagatjernbekken
  • Vrangbekk
  • Evja
  • Møllenhofbekken
  • Skalpebekken

– Innbyggere som tidligere har erfart at de får boligen fylt med vann ved en flom, bør sikre verdifulle eiendeler og ikke ha de stående på kjellergulvet, avslutter Ellingsen.

Krysser fingrene

Naturforvalter Bjørn Ringstad i Drammen kommune sier at de følger med på NVEs råd og jobber iherdig med å sjekke og rydde bekker og inntak.

– Det ser bra ut nå. Men det verste scenarioet er at vi får mye regn den kommende tiden. Men vi krysser fingrene for solskinn og oppholdsvær, sier Ringstad.

Lier, Røyken og Hurum

I Lier, Røyken og Hurum er det også svært risikobelagte vassdrag med hensyn til flom.

I mange av tettstedene i disse tre kommunene er mange bekker lagt i rør og disse har sjeldent kapasitet til å ta unna flomvann. Det er derfor ekstra viktig å holde disse bekkelukkingene åpne når det blir varmere og snøen smelter.

Kommunen tar ansvar for å holde kommunale bekkelukkinger åpne og det jobbes kontinuerlig med dette.

– Viva IKS er allerede i gang med å inspisere og renske kommunale bekkeinntak og sluk. Vi er i beredskap etter varsel om flomfare fra NVE og prioriterer etter skadepotensialet ved en eventuell flom, sier fagansvarlig Chawan Ahmed for overvann i Viva IKS.

Det er viktig å huske at privatpersoner også har et ansvar.

Grunneiere er selv ansvarlig for bekker som går over egen grunn, inkludert bekker som er lagt i rør, eller går over i sluk. Det betyr at grunneiere har selv ansvar for å sikre egen eiendom mot flom i bekker og vassdrag.

– Vi oppfordrer derfor private husstander til å følge godt med når snøen begynner å smelte. Snøen som smelter drar med seg mye sand, grus, kvist og løv, i tillegg til annet avfall som kan hindre vannet i å renne der det skal, sier Ahmed.

Det er også viktig å passe på at det ikke heller dannes is som blir til propper i bekkelukkinger. Dersom du bor nær vassdrag, må du selv sørge for at det er fritt for store greiner, hageavfall og annet avfall.

– Når vannet blir hindret i å renne der det skal, vil vannet finne nye veier og utgjøre skade. Den nye veien kan fort bli til ditt hus eller din garasje, avslutter Ahmed.

Se vår store bildeserie av herjingene etter de siste store flommene (+)

Sannsynlighet for stor vårflom

– På grunn av årets snømengder er det større sannsynlighet enn normalt for stor vårflom i Sør-Norge, sier hydrolog og flomvarsler Inger Karin Engen i NVE.

Ved flere vassdrag i Sør-Norge er det nå mer enn 50 prosents sannsynlighet for at flommen vil overstige oransje farenivå, som vil si flom som kan medføre alvorlige skader. Dette gjelder for de store elvene på Østlandet som drenerer fjellområder i Sør-Norge, og de store elvenes sideelver.

– Lavereliggende områder under 5–600 meter over havet på Sør- og Østlandet er også utsatt i år på grunn av spesielt mye snø. NVE oppfordrer derfor både beredskapsapparatet lokalt og publikum – i første omgang i lavereliggende områder – om å gjøre tiltak for å redusere faren for lokale oversvømmelser der det ikke allerede er gjort. Aktuelle tiltak kan være å sørge for åpne avløpsveier som stikkrenner, kummer med mer for å sikre at vannet får fri passasje, sier Engen.

Sjekkliste til huseiere ved varsel om flom:

  • Hold egne stikkrenner, sluk og rister fri for kvister, løv, sand, grus og ispropper
  • Sørg for at vannet renner inn der det skal (sikre vannveier)
  • Drener bort vann hvis det danner seg store mengder overflatevann, til et trygt og sikkert areal.
  • Varsle kommunen ved flomisgang i elver og bekker
  • Varsle kommunen ved unormalt mye overflatevann i veibanen

Artikkeltags