Åskollen for sterke i toppkampen på Hagan

Av
DEL

Mandag ble det spilt en viktig kamp i 5.divisjon. Årets komet Sande Fotball tok imot et hardtsatsende Åskollen på en perfekt gressmatte på Nordre Sande Stadion. Liggende på henholdsvis andre og førsteplass på tabellen når vi nærmer oss halvspilt serie, så var det to lag i form som skulle gjøre opp om tre poeng.

Etter tre seire på rad borte var det endelig duket for en hjemmekamp igjen. Banemannskapet på Hagan hadde gjort en formidabel jobb, sola skinte, og fra kiosken duftet de deiligste nystekte vafler. I hjemmegarderoben var stemninga på topp, og gutta gledet seg til å få brynt seg på bydelsklubbens stjernespillere. Åskollen stilte kruttsterkt, og kom med nesten alt de hadde av tungt skyts. Tidligere eliteseriespillere, eksproffer, lokale goalgettere og spillere med aldersbestemte landskamper. Her skulle de sørge for å få satt på plass nykommerne i divisjonen.

Kollen kom ut i hundre fra start. Storebror Celina styrte alt på midten, og på topp snuste Knudsen på bakrom hver gang sjansen bød seg. Første ti hang vi ikke med i det hele tatt. Vi jobber oss etter hvert inn i kampen, og det ser ut som respekten for de store navna glemmes fort. Vi kommer til flere halvsjanser, og både Mads Hansen og Lasse Olsen kommer til gode muligheter. I det vi virkelig begynner å få tak på det skjer det som ofte skjer. Banens to beste, nevnte Celina og Knudsen broderer seg gjennom et tettpakket Sandeforsvar. Celina spilles fri og banker kula forbi Kjell Magnus. Det står dermed 0-1 etter 30.min. Resten av omgangen blir en stillingskrig, med mye dueller, kjefting og syting til en for kvelden god dommer. Åskollens lettbeinte teknikere er gode, men de er tydeligvis laget av Ryvita-knekkebrød. Det er et evinnelig gnål fra benken deres om at de frykter skader. Man bør vel kanskje ta høyde for at det vil forekomme en og anen sklitakling i en toppkamp i 5.div på gressbanen på Klevjerhagen. Sånn sett kanskje greit at de ikke møtte Tor Erik Plassen eller Ole Herman Bjørge for noen år siden. Da hadde de nok blitt igjen i garderoben i pausa.

Andreomgang starter med overtak både spillemessig og sjansemessig fra Kollen. Det er derfor ikke veldig overraskende at rutinerte Molvær sender spillerne våre en vei, ballen en annen vei, og Kollen opp i en 0-2 ledelse etter 49.min. Så går det slag i slag. Vi reduserer to minutter senere ved Lasse Olsen etter en fin assist fra Martin Smevik. Dessverre svarer Åskollen umiddelbart og vi er på nytt bak med to. 1-3 ved Engin etter 51.min. Men vi har sett at det er mulig å score, og vi skaper flere sjanser på dødball.  Forrige kamp scoret Thomas Don Wang årets mål etter corner. Dette ga tydeligvis blod på tann, for etter 69.min er han på nytt både størst, sterkest (og tyngst) inni boksen og stanger inn 2-3 etter en glimrende dødball fra Mads. Her er det bare å finne fram kuleramma. Dessverre smeller det i feil ende på nytt. Nok en gang bare to minutter etter at vi tror vi er inne i kampen igjen. Celina setter 2-4. Dette gjør at lufta går litt ut av oss, og det går ikke mer enn ti minutter før det står 2-5. Tidligere Colchesterproff Knudsen, som forøvrig debuterte på Englands desidert vakreste stadion Elland Road, spilles alene igjennom og blir felt av Kjella. Celina fullfører hattrick, og viser samtidig at han har er betydelig sikrere fra 11-meteren enn lillebror Bersant. Vi pynter på resultatet til 3-5 ved Mads like før slutt, men årets andre tap er desverre en realitet.

Alt i alt en ok gjennomført kamp av oss. Vi har noen tunge forfall, men henger allikevel relativt godt med. Mistenker dog at Kollen hadde hatt et gir eller to til å gå på hvis kampen hadde krevet det. Nå ser vi fram mot en fin busstur og forhåpentligvis en ny borteseier mot Geilo på lørdag. Avspark 13.30

 Vel møtt.

Artikkeltags