Stadig flere av oss havner i denne bunken: – Utviklingen er skremmende

FLERE OG FLERE SLITER MED GJELD: Hilde Ørbeck og  Tor Eriksen hos namsmannen forteller om stor økning i saker som havner hos dem. Og selv om en del handler om store kredittkortlån, er det også mange småbeløp som havner i deres permer.

FLERE OG FLERE SLITER MED GJELD: Hilde Ørbeck og Tor Eriksen hos namsmannen forteller om stor økning i saker som havner hos dem. Og selv om en del handler om store kredittkortlån, er det også mange småbeløp som havner i deres permer. Foto:

Namsmannen i Larvik får stadig mer å gjøre. Ikke bare fordi folk får mer og mer kredittkortgjeld, men også fordi mange rett og slett lar være å betale småregninger.

DEL

(Østlands-Posten) Foran Tor Eriksen og Hilde Ørbeck ligger noen av sakene som har havnet hos namsmannen. Og det blir stadig flere. Hele 6.677 saker ble behandlet i fjor, en økning på over elleve prosent. Og slik har grafen vært de siste årene. Det ser heller ikke ut til å stoppe.

– Det er en skremmende utvikling, konkluderer Hilde Ørbeck, faglig ansvarlig hos namsmannen, og anslår at 8–10 prosent av Larviks befolkning har en inkassosak på seg.

Og selv om enkelte saker handler om kredittkortgjeld i hundretusenkronersklassen, er det også mange som havner i bunken på grunn av småbeløp.

Småbeløp kan bli store summer

– Det har eksplodert i ubetalte bompasseringer. Ellers kan det være legebesøk og kjøretimer som ikke er betalt. Kanskje leie av skole-pc eller netthandel. I utgangspunktet saker uten de store summene, men som til slutt blir kostbart etter å ha havnet hos oss, forteller Ørbeck.

Og viser hvordan en ubetalt bompassering til 117 kroner med gebyrer, omkostninger og renter plutselig kan ende opp som et krav på 4.500 kroner.

– Men hvorfor betaler ikke folk disse småregningene i utgangspunktet?

– Det er et godt spørsmål. Noen bryr seg kanskje ikke om regningen siden den er så liten. Andre åpner kanskje ikke posten sin. Men det er ingen spesiell gruppe dette gjelder. Dette rammer alle lag i samfunnet, gammel som ung, og også folk som har god økonomi, forteller Ørbeck.

– Og vi er siste instans etter inkassoselskaper. Så det har vært mange forsøk på å få løst saken før den havner hos oss, og også vi forsøker å få til frivillige ordninger gjennom dialog. Men vårt forhandlingsrom er minimalt, og slike saker blir aldri henlagt. Kravet vil aldri forsvinne, legger Eriksen til.

Ingen spesiell gruppe mennesker

Noen saker er imidlertid større og kan handle om flere hundre tusen kroner. Enkelte, også det stadig flere, tar nemlig opp uhåndterlig kredittkortgjeld. Og dekker man over én gjeld med et nytt og kanskje enda dyrere lån, baller det fort på seg.

– Også her ser vi alle samfunnslag. Det kan være pensjonister eller folk som har mistet jobben som opprettholder levestandarden de hadde med sin tidligere lønnsinntekt. Man vil fortsette å leve som før, tar opp et kredittkortlån og skyver problemet foran seg, sier Ørbeck.

– Men det man ikke har råd til i dag, har man sjelden råd til i morgen.

Ørbeck trekker også frem kredittkortselskapenes aggressive markedsføring som en del av problemet, uten at det er noe de får gjort noe med på kontoret i Larvik.

Med den nye gjeldsinformasjonsloven som trådte i kraft 1. november 2017, ble det i hvert fall åpnet for at banker og finansforetak skal kunne skaffe seg informasjon om hvor mye forbruksgjeld kredittsøkerne har, slik at de kan gjøre en mer korrekt kredittvurdering.

LES OGSÅ: Vil du ha arbeid i Larvik? Det er spesielt noen bransjer hvor det er mange ledige jobber

Spiser av andre politiressurser

Et annet gebyr som både inkassoselskaper og namsmenn rundt omkring i landet oftere og oftere får på bordet sitt, er trafikkforsikringsgebyret som ble innført 1. mars i fjor.

Har du ikke forsikring på et registrert kjøretøy, løper det for eksempel et dagsgebyr på 150 kroner hvis det er snakk om en personbil.

– Det blir fort store beløp. Det er viktig å levere inn skiltene til biltilsynet, og sjekke om disse allerede er innlevert hvis man for eksempel kjøper en delebil, sier Ørbeck.

– Alle nye gebyrer som innføres gjør ellers at vi får nye ting å kreve inn. Og det er et samfunnsøkonomisk spørsmål om vi burde ta oss av alle disse småsakene. Er det nyttig av at vi bruker mye tid og ressurser på å kreve inn bompenger, spør Ørbeck.

Tor Eriksen nikker.

– Den store økningen vi opplever utfordrer vår kapasitet. Og en sak er en sak uansett om det gjelder 117 eller 117.000 kroner. Namsmannen ligger under politimyndigheten, og mer ressurser brukt på dette påvirker våre andre funksjoner, sier han.

Stor psykisk belastning

Lånet du tok opp for å kjøpe ny TV, mobiltelefon eller for generelt å opprettholde høyt forbruk kan til slutt få store konsekvenser. En ting er å få tvangssolgt bilen og se store deler av den kaka bli spist opp av ulike gebyrer som har oppstått underveis.

Hos namsmannen har de også registrert en økning på hele 47 prosent når det gjelder fravikelser, eller utkastelser som det heter på godt norsk.

– Men det er viktig å påpeke at det har vært mange runder og mye som har vært prøvd før vi ender opp der, og at ingen blir overrasket over at vi kommer, sier Eriksen.

Ørbeck forteller at av de 6.677 sakene i fjor, er det mange som er representert flere ganger.

– Det blir flere og flere gjengangere, det er en negativ trend. Noen har kanskje så mange som 20 saker på seg.

Å gå i «kredittkortfella», eller bare unnlate å betale en regning, kan også få enda større konsekvenser.

– Når unge mennesker pådrar seg betalingsanmerkninger kan det hindre dem i å etablere seg videre. Kanskje får man ikke enkle lån. I veldig mange tilfeller blir man kredittvurdert, og kanskje vil du bli nektet å bytte en telefon eller lease en bil, sier Ørbeck.

– Dette kan igjen få konsekvenser for familiemedlemmer, og kanskje utvikler man selv også angst. Noen gir til slutt bare opp, den psykiske belastningen er stor. Vi har mange eksempler på at de psykiske utfordringene som følger med er store, avslutter hun.

Artikkeltags