En kommunal stayer trer av

Ser tilbake: – Jeg har aldri opplevd at saker har tatt nattesøvnen fra meg. Har jeg hatt vanskeligheter med å sovne, er det fordi jeg har vært oppspilt etter seine møter, sier Karl Einar Haslestad. Foto: Lena Malnes

Ser tilbake: – Jeg har aldri opplevd at saker har tatt nattesøvnen fra meg. Har jeg hatt vanskeligheter med å sovne, er det fordi jeg har vært oppspilt etter seine møter, sier Karl Einar Haslestad. Foto: Lena Malnes

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Karl Einar Haslestad tar bare med seg stolen når han forlater rådhuset. Og han vil helst bli glemt.

DEL

Karl Einar Haslestad (63) rusler rolig ut i sola på trappa bak kommunelokalet. Står og myser litt. Tar et drag av røyken, nipper til kaffekoppen. Småprater med de rundt.

Det er en av utallige møtepauser. Politiske møter har vært hans liv i 36 år. 24 av dem som ordfører. Denne dagen leder Haslestad sitt aller siste kommunestyremøte.

– Er du preget?

– Jeg våknet i morges og tenkte at det var en spesiell dag. Men jeg tenker ikke på det når jeg er inne i møtet. Alt har sin tid, sier han.

Roterommet

To dager tidligere, rådhuset:

Jeg blir møtt av Haslestad i resepsjonen.

- Vi får gå inn på roterommet, sier han og viser vei.

Jeg blir litt skuffet. Så rotete er nemlig ikke ordførerkontoret.

Uansett: Han lover å rydde før nestemann eller -kvinne kommer. men han skal ikke ha med seg så mye. Bare stolen.

- Den har jeg hatt i 20 år. Den har holdt seg utrolig godt, sier han og lener seg tilbake.

– Så den skal jeg ha med meg.

36 år i politikken, altså. 24 år som ordfører. 12 år i formannskapet. Han var 39 da han ble ordfører. Nå er han 63.

LES OGSÅ: Elin Weggesrud ny ordfører i Sande 

– Har det gått opp for deg at det snart er over?

– Ja. Ja! Men jeg har kjent det gjennom hele årshjulet, at nå er det det siste av dette, det siste av dette ... Jeg har hatt et langt politisk liv. Åra har bare flydd av gårde, sier han.

Tenker litt.

– Men når jeg ser tilbake på sakene vi behandlet på 90-tallet, så skjønner jeg likevel at det har gått lang tid. Ta sentrumsutvikling: Planen vi sitter med nå, er 90 prosent større enn det den var på 90-tallet. Vi har helt andre tanker i dag. For eksempel er dyrka mark langt mer framme i bevisstheten.

Fikk en oppvåkning

Haslestad er født, oppvokst og bosatt på Bekkestranda, eller, «Den ekte Bekkestranda».

– Der har jeg stort sett bodd hele livet. Jeg har ikke gjort så store sprell ute i verden.

Han kommer ikke fra noen spesielt politisk familie. Som for så mange, startet det med Vietnamkrigen.

LES OGSÅ: Førstedamen i Sande 

– I studietida fikk jeg en oppvåkning, og fant ut hvilken side jeg stod på, forteller han.

Unge Haslestad var med på å starte en AUF-gruppe i Sande og ble leder for fylket. Så ble han valgt inn i kommunestyret i 1980, og kom inn i formannskapet da Erling Bamrud var ordfører. Han ble nominert i 1989-90, og ble valgt til ordfører i 1991.

– Var det overraskende?

– Det husker jeg ikke helt, sier Haslestad, men mener å huske at han ikke var spesielt nervøs foran oppgaven.

– Jeg visste sånn noenlunde hva jeg gikk til. Og jeg visste at det var mye arbeid, sier han.

Den tøffeste saken

Jeg ber ham nevne de viktigste sakene han har hatt som ordfører.

– Da vil jeg nevne tre: Nye E18, ny jernbane og Nordre Jarlsberg brygge. Alle disse har endret Sande. Med E18 måtte vi finne ut hvor traseen skulle gå, i tillegg til at det var mye diskusjon rundt bompengefinansieringen. Nordre Jarlsberg brygge har endret Selvik-området totalt. Noe framtidige politikere må tenke på, er å satse på sentrum. NJB kommer av seg selv, de er store og tunge. Men man må passe på balansen, så det ikke blir en utarming av Sande sentrum, sier han.

LES OGSÅ: KS-medaljen til Haslestad 

Haslestad omtaler den nye jernbanetraseen ikke bare som den viktigste, men også tøffeste, saken.

– For mange huseiere var det et reint mareritt – å omtrent få bulldozere gjennom stuene. Jeg sitter igjen med en litt dårlig følelse for noen av de menneskene, innrømmer han.

Også konkursen på Sande Papermill på tidlig 2000-tall var en tung erfaring.

– Den dagen jeg fikk vite det, var en kjempetrist dag. Mange jeg kjente mistet jobben. Men den situasjonen har snudd seg, det jobber faktisk flere der nå. Det ordnet seg for de fleste, sier han.

En "vanlig jobb"

Ordføreren har hatt en «vanlig» jobb også. Han er utdannet innen kjemiteknikk og startet i Drammen kjøle og frys. Så ble det firmaet Dantherm, som driver med varmepumper.

– Jeg har nok savnet den jobben litt. Det var mye reising, en dag var jeg på Nordkinnhalvøya, en annen i Mandal. Det var fint.

Det å være mye borte fra hjemmet er altså noe han har holdt på med lenger enn de 24 ordfører-årene.

– Hva har du ofret?

– Hus og hage. Jeg har fått unna litt, men der kunne jeg nok fulgt opp bedre, sier Haslestad, som er gift og har to voksne barn.

– Det blir vel bedre nå?

– Nei, jeg tror ikke det, sier han og ler.

De blir pensjonister samtidig, han og kona. Haslestad er ikke helt sikker på hvordan det skal gå. Samtidig blir han nok ikke gående og subbe hjemme nå heller. Han er valgt inn i fylkestinget, og har også en aktiv rolle i bandymiljøet.

Masse hyggelige folk

– Hva har du likt best ved politikken?

– Jeg misliker rutinearbeid, derfor har jeg likt godt å være ordfører. Dagene er ulike, det er hele tiden nye utfordringer. Jeg liker også det å møte mennesker i alle samfunnslag, fra dem som sitter med koppen på gata til kongelige. Det finnes utrolig masse hyggelige folk! Det skulle man ikke tru når man leser kommentarfeltene på nettet, men sånn er det, sier han.

LES OGSÅ: Avskjed med ordføreren 

Det har aldri vært noen drøm for ordføreren å sitte på Stortinget. Han har generelt ikke hatt sansen for det han kaller «oslomiljøet».

– Jeg kunne hatt sjans til å jobbe for statsråder, men det har alltid vært slik at jeg puster lettet ut når jeg kommer til Lysaker – da er jeg på vei hjem. Det er for mange spisse albuer i Oslo. Man skubber til folk, som blir liggende. Jeg har sett noen eksempler på det, sier han.

Å slutte nå, synes han er helt riktig.

– Hvis jeg skulle fortsatt, ville jeg blitt en veldig dårlig ordfører. Jeg er litt for bekvem i rollen, og ikke så sulten som før.

Nå er det altså fylkestinget neste. Der vil han først og fremst forsøke å ivareta interessene for nordre Vestfold. Han mener politikken altfor ofte stopper opp ved Tønsberg.

– Håper jeg blir glemt

Og etterfølgeren? Henne har han bare godt å si om.

– Elin Weggesrud er arbeidsom og politisk dyktig. En veldig god egenskap ved henne, er at hun kan ha gode samtaler med politiske motstandere. Hun kan forhandle og vet når hun skal sette ned foten, sier han.

– Er du redd for å bli glemt?

– Jeg håper jeg blir glemt! Folk må tenke framover og ikke henge seg for mye opp i fortida.

Tilbake i kommunehuset, Haslestad leder sitt siste kommunestyremøte. Det er pause.

– Jo, én ting hadde jeg bestemt meg for på denne siste dagen: Jeg skulle få stemmegivningen til å gå opp i 25 gjennom hele møtet. Det gikk ikke. Men jeg rettet det fort opp.

Artikkeltags