På mandag tok Sandes A-lag imot serietoer Vestfossen. De har vært veldig gode i år, og lå hele 27 poeng foran oss på tabellen. Kampen på Strandajordet i våres var en enveiskjøring hvor vi fikk så hatten passet og vi røyk på et dundrende 1-5 tap. Dette var med andre ord en skikkelig lakmustest på hvor langt vi har kommet de siste to månedene.

Etter forrige kamp mot Svelvik hadde det kommet noen tunge forfall. Både Martin Smevik og Kristian Hauglum er antakelig ute resten av sesongen med kneskader, og Jacob Riise var tilbake i militæret.

Bredden i troppen er heldigvis bred, så forfallene ga muligheter til andre. Inn i laget kom Eirik Siem, Birk Øverland, Alexander Johnsen og Kevin Mitchell.

God start

Sande får en meget god start, og sjokkerer gutta fra Vestfossen. Det bør stå både 1 og 2-0 tidlig, men det vil seg ikke helt. Vestfossen er et godt fotballag, men vi er over de fra første spark. Både Jens, Sindre og Birk kommer til gode sjanser.

Utover i omgangen blir det mer og mer stillingskrig, og lagene går til pause på 0-0.

Andreomgang starter som første sluttet. Det er ingen tvil om at lagene er helt jevnbyrdige. At man spiller så godt mot et av topplagene er nok et bevis på at kvaliteten på spillerne er mer enn god nok for å hevde seg i denne divisjonen.

Det hardner mer og mer til, og kortene kommer tett. De to første i dommerens bok er også banens to yngste. 15-årige Ivar Rosendahl og 17-årige Martin Hauglum feier til i duellene til stor jubel fra sidelinjen. De har ingen respekt for de voksne seniorspillerne de møter. Særlig Rosendahl imponerer stort hans unge alder tatt i betraktning.

Nervene ligger tett innunder tåka når vi nærmer oss slutten av kampen. Jens-Erik var farlig frempå ved et par anledninger i første omgang, men i andre har han stort sett ligget og vaket som gjedda i sivet.

Sent ledermål

I det 86. minutt hugger han endelig til. Spilt opp i venstre korridor drar han seg sideveis inn mot midten av 16-meteren før han rapper til og limer kula nede ved stolperotas innside. 1-0 er et faktum og elleville jubelbrøl høres fra samtlige fremmøte (minus noen få stakkarer i grønnhvitt).

Skal vi klare å få en storskalp i belte også?

Vi fortsetter å trykke på, og sjansene kommer en etter en. Jens skyter i tverrligger og vi er veldig nære på både kontringer og cornere.

Om vi blir for overmodige, eller om det er konsentrasjonssvikt er jeg litt usikker på. Resultatet blir dessverre uansett det samme.

Utlikning på overtid

Fire minutter på overtid kommer Vestfossen på en sjelden kontring. I en duell med stopperen vår så velter Vestfossens spiss over vår mann på 16-meterstreken i kamp om ball. Til de 200 fremmøttes store forundring blåser dommer i fløyta og peker på straffemerket til elleville protester.

Straffa ender i mål, kampen ender 1-1, og selv om man har gjort en meget sterk prestasjon mot divisjonens nest beste lag så er det en slagen og meget skuffet gjeng som tuslet ned i garderoben. Dette burde vi klart å avgjøre til vår fordel. Men sjansesløsingen kostet oss to poeng denne gangen.

Man får ikke like mange sjanser som man pleier i sånne kamper, så da er det viktig å ta vare på de man får.

Vi bør uansett klappe oss på skuldra og si oss fornøyd med en ny god prestasjon.

Det trengs, for neste kamp nå på fredag 2/9 blir sesongens vanskeligste.

Åskollen på Kollen Road.

Avspark 19.30.

Be there.