Gå til sidens hovedinnhold

Når korona styrer livet

Norah Helene Mtrious, tiendeklassing ved Sande Ungdomsskole, har delt dette essayet om hvordan det er å være ung i korona-tiden. Hun presiserer at teksten er fiksjon.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Åhhh det er så teit, jeg kunne ønske korona ikke fantes. Jeg hadde jo planlagt å dra på leir helt siden i fjor sommer. Også ble det ikke noe av på grunn av den dumme koronadritten. Jeg skulle jo stå på slalåm, bade i badestamp, møte vennene mine igjen. Også han kjekke gutten fra i fjor. Turte jo aldri å snakke med han da, men denne gangen skulle bli den første.

Han var så kjekk, håret hans fløy bakover hodet mens øynene glitret. Å jeg husker det. Jeg var serr helt obsessed med han. Har var så fin. Jeg har hørt at han er snill også, at han hjelper gamle på sykehjem og sånn. Jeg vet ikke helt da¸ men det kunne jeg ha funnet ut hvis ikke den dumme koronaen kom.

Men jeg får jo i hvert fall være på skolen da. Det er det ikke alle som får lov til. Mia og hele klassen må være hjemme ettersom noen i klassen hadde korona. Shit, jeg er egentlig sykt heldig, men hadde jo vært litt digg da. Å bare ligge i senga hele dagen med pc- en på fanget, eller nei, hadde egentlig vært enda mere trist og irriterende. Å nesten ikke kunne gå ut av huset. Nei det gidder jeg ikke. Det er strengt nok som det er.

Les også

Hjertebank av Rådebank

Jeg hater at jeg ikke kan se bestemor. Men det er jo det helsedirektoratet og regjeringen har bestemt. At hun skal være hjemme og at vi ikke kan besøke henne. Det er jo for hennes eget beste. Det vet jeg jo. Lungene hennes tåler jo ikke korona. Og jeg vil jo ikke at hun skal dø. Shit. Bestemor kan faktisk dø. Hun kan dø hvis hun får korona. Det er jo helt sykt.

Jeg kunne ønske jeg var ungdom da mamma var liten. Da kunne de gjøre akkurat det de ville, eller ikke akkurat da. Men de kunne i hvert fall ta på og klemme hverandre. I dag kan vi ikke være i samme rom med noen som ikke er i vår kohort en gang. Vi må gå med munnbind på butikken og ta på så mye antibac at hendene blir tørre. Vi dynker oss jo i antibac.

Ingen visste jo at år 2020 skulle ødelegge ungdomstiden vår. På nyttårsaften 2019-2020 var jeg jo dritglad. 2020 det skal være vårt år. Det sa jeg til vennene mine. Men etter ca. tre måneder så fikk jeg ikke lov å se dem en gang. Jeg satt bare på rommet mitt. Sminket meg hele tiden fordi jeg hadde ikke noe annet å gjøre. Jeg var til og med så desperat at jeg faktisk hang sammen med broren min. det var helt krise. Det er jo fortsatt det. Helt krise.

Jeg begynner faktisk å slite mer med min psykiske helse. Jeg er nok ikke den eneste. Jeg er mer ensom. Jeg sitter alene mye mer enn før. Blir mye tid på mobilen, spesielt TikTok. Og ganske mye Netflix. Og nå som Disney+ har kommet ut blir det mye av det også. Men at jeg har vært så mye hjemme har ført til at jeg har vært mer med familien. Noen ganger det bra, men noen ganger så blir vi så lei av hverandre, at det blir krangling med en gang. Lurer på om det er sånn hos andre også. At de går hverandre på nervene, eller om det bare er meg, og min familie.

Jeg er så lei av å sitte hjemme etter skolen bare på grunn av korona. Sitter jo bare og spretter ball i taket. Og er alene med tankene i timevis. Jeg savner håndball. Jeg pleide jo å spille håndball 5 ganger i uka. Nå får jeg ikke spilt noe. Sitter bare og kaster ballen mot det dumme taket.

Det popper plutselig opp en melding på mobilen. Det er Thea. Thea, hun er så kul og populær, kunne ønske jeg var som henne. «Vi skal ha fest i kveld, vil du komme?» Sto det på meldingen. Hun ville ha med meg. Meg, en litt rar jente i klassen. Ååå jeg har så sykt lyst. Yes! Jeg kan ha på meg den blå kjol.. nei vent, fest? Nå? Det er jo korona? Er det greit? Er ikke det, det siste vi må gjøre? Ha fest? Men hun ville jo ha med meg. Jeg blir jo aldri spurt med på sånt.

«Hvor mange kommer?» Jeg kan vel egentlig ikke dra nå som det er korona. Det er dårlig gjort av meg som skal ødelegge for andre hvis jeg blir smittet på den festen. Jeg er jo egentlig imot å feste under korona. Da sier jeg på en måte at det er greit for andre også. Jeg kan ikke gjøre det fordi det er jo bare meg. Jeg må være et forbilde for andre. Spesielt småsøknene mine. De ser opp til meg, selv om de mener de ikke gjør det selv. Det vet jeg.

«Jeg vet ikke, så mange som vil» svarte Thea. Så mange som vil? Seriøst? Mente hun det? Skal hun ha mange forskjellige mennesker fra forskjellige kohorter inn i samme hus. Det kan komme sykt mange. Det er jo helt crazy. Nei dette vil jeg ikke være med på.

«Jeg blir ikke med» Sånn. Der var den sendt.

Kanskje det var litt dumt. Det hørtes jo veldig gøy ut. Kanskje jeg skal si at jeg vil være med allikevel?

Les også

Får mange telefoner fra bekymrede innbyggere: – Vi bruker mye tid på å trygge og støtte

Nei, det kommer så mange folk fra forskjellige kohorter. Selv om jeg ikke liker koronatiltakene, og jeg synes de er irriterende, må jeg ta hensyn og vare på meg selv og de rundt meg.

Jeg gjorde et godt valg. Korona er farlig. Det er viktig å ta hensyn til smittevernreglene. Jeg er flink som gjør det som ikke bare er riktig for meg, men også for andre.

Det er utrolig trist at korona skal ødelegge for ungdomstiden vår. Den lille tiden vi har til å være fri, finne ut av hvem vi er og leve livet. Den er tatt bort fra oss.

Kommentarer til denne saken