Kommunen vurderer å legge ned dam Orebergvann: – Ingen grunn til bekymring per nå

OREBERGVANN:  En naturperle som skal konsekvensutredes.

OREBERGVANN: En naturperle som skal konsekvensutredes. Foto:

Det er på høy tid å vurdere demningssikkerheten på nytt. Én mulig ende på de nye utredningene kan bli nedleggelse.

DEL

På sosiale media stilles det for tiden mange spørsmål i tilknytning til Orebergvann. Noen har hørt om nedtapping og ryktene verserer om at demningen skal legges ned, i likhet med det som er omsøkt for Selvikvassdraget. På Facebook-gruppa "Redd Selvikvassdraget" har medlemmer kastet seg ut i diskusjon om hva som skal skje med Orebergvann.

Sande Avis får bekreftet at Orebergvannet skal gjennom en grundig vurdering før det fremlegges ny rapport, som igjen må behandles politisk før demningens fremtid blir avgjort. Mye kan med andre ord ennå skje.

Tidligere drikkevannskilde

Dam Orebergvann har tidligere vært drikkevannskilde for Holmestrand kommune. Dammen tilhører et anlegg med ekspropriasjonstillatelse datert 22.8.1947, gitt etter vassdragsloven av 15. mars 1940 med vilkår om NVEs godkjenning av planer og tilsyn med dammen. Drikkevannskilden er i dag fysisk frakoblet. I dag er det flere eierinteresser knyttet til Orebergvann.

Det har vært en del brevveksling mellom NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) og Holmestrand kommune om saken, og Sande Avis har fått innsyn i dette. Korrespondansen viser at alt fra nedleggelse, delvis senkning til full rehabilitering med eksisterende vannstand skal utredes.

I deler av brevvekslingen er temaet flomberegning og konsekvensklasser (se faktaramme). I brev datert20. april i år til Holmestrand kommune skriver NVE at rapport utarbeidet av konsulentfirmaet Sweco plasserer Dam Orebergvann i konsekvensklasse 1. NVE vedtar derfor å godkjenne flomberegningene for dam Orebergvann med hjemmel i forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften) § 5-7.

(Saken fortsetter under faktarammen)

Konsekvensklasser

Konsekvensklasse 3 og 4
Dette er de høyeste konsekvensklassene. Grenseverdien for konsekvensklasse 3 er 20 hus, det vil si at hvis 20 hus eller mer blir rammet av bruddbølgen, vil dammen bli satt i konsekvensklasse 3. Neste grenseverdi er 150 hus, da blir det konsekvensklasse 4. Det er flere vurderinger som må gjøres, og de er nærmere beskrevet i damsikkerhetsforskriften og vår veileder for klassifisering.

Konsekvensklasse 2
Straks ett hus blir berørt av bruddbølgen, vil vassdragsanlegget være i konsekvensklasse 2. Infrastruktur som viktige veier og jernbane kan også utløse denne konsekvensklassen.

Konsekvensklasse 1
Hvis en hytte eller mindre viktig vei blir rammet av bruddbølgen, kan det være riktig at dammen eller vannveien skal være i konsekvensklasse 1.

Konsekvensklasse 0
I denne sammenhengen er det viktig å legge merke til at anlegg som er mindre enn visse grenseverdier, kan settes i konsekvensklasse 0 uten melding eller søknad til NVE.

Det gjelder dammer som er lavere enn 2 m og som samtidig har et oppdemt volum som er mindre enn 10 000 meter.


NVE bemerker i dette skriv at beregningene ikke var gjennomgått i detalj, noe som neste skriv, datert 13. august viser. Der tar direktoratet opp problemet med eventuell skade på Høymyr naturreservat ved flom:

– Vi har gjennomgått det mottatte materialet og har ikke noe vesentlig å bemerke. Beregningene er ikke kontrollert i detalj. Vedlagt beregningene fulgte NVE-skjemaet «Klassifisering av dammer» som var utfylt av vassdragsteknisk ansvarlig for dam Orebergvann, Tor Arne Folseraas, der det søkes om å sette dammen i konsekvensklasse 0.

Ser på miljøkonsekvenser

Videre utdrag fra brevet:

– En mulig bruddkonsekvens som ikke omtales er skade på Høymyr naturreservat, benevnt Tiurleikmyra i Swecos rapport, som under det eventuelle bruddforløpet vil bli satt under cirka 4,5 meter strømmende vann. Dersom områder eller arter som er vernet etter naturmangfoldloven påføres mer eller mindre uopprettelig skade, skal dette tillegges vekt, heter det videre.

– Miljøkonsekvenser er en del av beslutningsgrunnlaget for klassifiseringen og vi ber om vurdering av miljøkonsekvensen naturreservatet kan bli utsatt for før vi fatter ny beslutning om konsekvensklasse. Alternativt kan søknad om endring av konsekvensklasse trekkes, og dammen forblir plassert i konsekvensklasse 1. Denne problemstillingen ble ikke reist da gjeldende vedtak ble fattet, i og med at øvrige konsekvenser medførte vedtak om konsekvensklasse 1, heter det i brevet fra direktoratet til Holmestrand kommune.

LES OGSÅ: Noen gikk løs på skolen: – Del av en utvikling vi må ta på alvor

Ser på ulike løsninger

I det nyeste brevet avisen har fått tilgang til i saken, datert 23. september i år, trekker Holmestrand kommune søknad om nedklassifisering.

Her fremkommer det også at Holmestrand kommune, ved hjelp av Sweco vil «fullføre og få oversendt til NVE forenklet revurdering i løpet av høsten 2020. Vinter/vår 2021 vil kommunen sammen med fagansvarlig hos Sweco jobbe fram alternative løsninger for rehabilitering, med kostnadsoverslag og konsekvenser».

Videre:

«Da magasinet ikke lengre har noen funksjon for kommunen vurderes alternativer i fra nedleggelse, delvis senkning av vannstand til fullrehabilitering med eksisterende vannstand. Kommunalteknisk virksomhet er avhengig av et kommunevedtak før endelig rehabiliteringsløsning kan velges for utarbeidelse av teknisk plan», heter det i brevet, som vassdragsteknisk ansvarlig for dam Orebergvann, Tor Arne Folseraas, har signert på.

– Ingen grunn til bekymring

Tor Arne Folseraas sier til Sande Avis at dammer som er klassifisert i konsekvensklassene 1-4 skal sikkerhetsvurderes hvert 15. - 20. år, ifølge NVEs forskrifter.

– Orebergvannet har ikke vært sikkerhetsklarert på mange år, derfor har NVE bedt om en utredning. Om dam Orebergvann ikke tilfredsstiller gjeldene sikkerhetskrav, må en vurdering om konsekvenser utredes. Slik forholdene er i dag er det ingen grunn til bekymring, sier Folseraas.

– Nå skal det utarbeides en ny rapport om dam Orebergvann som skal fremlegges brukerinteressenter og Holmestrand kommune. Før noe som helst skjer videre, skal rapporten fremlegges kommunestyret for behandling. Jeg tror ikke det vil skje noe fysisk før tidligst i 2022-2023, fortsetter Folseraas.

Han presiserer at ingenting vil skje før et kommunalteknisk vedtak er forelagt kommunen for politisk behandling, noe som kan ta lang tid.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken