I disse dager har Blindeforbundet satt i gang kampanjen sin «Uleselig». Ifølge en undersøkelse gjort av Opinion synes 2 av 5 nordmenn det er vanskelig å lese produktbeskrivelser i både butikkhyller, så vel som på produktenes emballasje.

Av disse er det hele 88 prosent som velger å ikke kjøpe varen som et resultat av dette. Mangel på kunnskap om produktenes innhold, og eventuelle matallergier er grunner til dette. Den nevnte prosentandelen tilsvarer hele 1,9 millioner mennesker i Norge.

– Svaksynte er en sammensatt gruppe

Sandesokningen Jorunn Austad fikk diagnosen retinitis pigmentosa i en alder av 35 år. Nå er hun 68 år og har igjen 2 prosent restsyn på det ene øyet. Det finnes 200 ulike mutasjoner som faller innunder diagnosen.

For min del har synstapet gått gradvis og over mange år. Det var først for 33 år siden at jeg for alvor ble klar over synsforstyrrelser, men jeg hadde nok hatt det lenge før den tid også. Synstap og diagnoser varierer fra person til person, men for min del medførte det et stadig smalere tunnelsyn, sier hun.

Det er om lag 1.500 mennesker i Norge som lever med diagnosen. Mennesker som er blinde eller svaksynte er en variert og sammensatt gruppe, hvor både symptomer, diagnoser, og grad av synstap kan variere. Ifølge en undersøkelse gjort av Menon Economics i 2018, kom det frem at det var om lag 320.000 mennesker i Norge med synstap. Med dette menes mennesker som opplever en synshemming som ikke kan rettes opp ved hjelp av briller eller linser. Dette tilsvarer seks prosent av befolkningen.

Ønsker en forandring

Under aksjonsuka skal blinde og svaksynte besøke en rekke dagligvarebutikker, hvor de blant annet skal dokumentere lesbarheten på pris- og produktlapper i hyllene.

Kampanjen skal foregå over hele landet. Men i Vestfold og Telemark fylke skal det særlig legges vekt på dagligvarebutikkenes produktbeskrivelser. Gjennom å dokumentere og dele de ulike butikkenes hyllebeskrivelser, håper Blindeforbundet på at butikkjedene både vil ta til seg eventuell ros og ris ved tilbakemeldinger.

Ris til Kiwi...

Når det kommer til en butikkjede Austad ikke er fornøyd med, så er det Kiwi:

– Det som er uheldig med Kiwi er at samtlige pris- og produktbeskrivelser nå er blitt digitale. En av nærbutikkene mine er Kiwi på Nordre Jarlsberg Brygge, og der handler jeg ikke på grunn av dette. Når beskrivelsene vises digitalt blir det ikke et like tydelig skille i fargekontrast mellom tekst og bakgrunn, sier hun.

Hun presiserer derimot at problemet ikke nødvendigvis er det digitale, men derimot feil valg av programvare og farger.

Sande Avis tok turen til Kiwi på Nordre Jarlsberg Brygge. De digitale prisbeskrivelsene kan sees med svart skrift på en grå og ikke hvit bakgrunn, som Austad presiserer.

– Hva de digitale hyllebeskrivelsene våre gjelder, er det noe som må tas videre med den sentrale ledelsen i Kiwi. Som en lokal butikk er ikke dette noe vi kan få gjort noe med, sier butikksjef ved Kiwi Nordre Jarlsberg Brygge Ørjan Mathias Milhahn.

(Saken fortsetter under bildene)

...men ros til Coop Prix

Men det er også en butikk Austad trekker fram positivt:

– Er det noe jeg har merket meg så er det det at det er en merkbar forskjell mellom enkelte butikkjeder. Jeg handler på Coop Prix på Lersbryggen, ettersom jeg synes merkingen der både er tydelig, enkel og stor nok. Her handler det om kontrast og skriftstørrelse. For at svaksynte skal kunne lese produktbeskrivelsene må forskjellen mellom fargene være tydelig, og teksten stor nok, fortsetter hun.

Ved Coop Prix er merkingen i hyllene enkel og manuell. Prislappene er skrevet ut i papir, med fyldige og svarte bokstaver på tydelig og hvit bakgrunn. Dette er veldig viktig, ifølge Austad.

– Hvis det er tilfelle at svaksynte er fornøyde med hyllelappene våre er også vi fornøyde. Dagligvarehandel skal være et tilbud for alle, sier butikksjef ved Coop Prix Lersbryggen Lars Flåt.