JUBILEUMSSOMMER: Jan W. Schussler og Kjetil Strandabø har rehabilitert små og store bygninger i Kulturhaven de siste 20 årene.
Kirvil Håberg

Jan og Kjetil har pusset opp i 20 år: – Det har vært solskinnshistorier og kamp. Bygningsvern er en risikosport uten sikkerhetsnett

Publisert

(Tønsbergs Blad) Eventyret startet med en rivningstruet bygning i Kragerø og en byggeklar tomt med «råtten tømmerkonstruksjon klar for riving» i 1999. Siden har Jan W. Schussler og Kjetil Strandabø restaurert og pusset opp små og store bygninger i Kulturhaven i Holmestrand.

LANG BYGNINGSHISTORIKK: Hovedbygningen i Kulturhaven er et hus fra Holtane bruk i Kragerø som har blitt bygget om flere ganger. Bygningen kom først opp som et svalgangshus, i en etasje, i perioden 1680-1720. Deretter ble det flyttet og bygget om i flere faser, helt fram til 1856. I 1999 kjøpte Jan og Kjetil det rivningstruede huset. Bygningen og mye av det originale interiøret ble nøye registrert, tatt ned bit for bit og flyttet til Kulturhaven. I dag viser bygget fram ulike uttrykk fra de forskjellige byggeperiodene.

LANG BYGNINGSHISTORIKK: Hovedbygningen i Kulturhaven er et hus fra Holtane bruk i Kragerø som har blitt bygget om flere ganger. Bygningen kom først opp som et svalgangshus, i en etasje, i perioden 1680-1720. Deretter ble det flyttet og bygget om i flere faser, helt fram til 1856. I 1999 kjøpte Jan og Kjetil det rivningstruede huset. Bygningen og mye av det originale interiøret ble nøye registrert, tatt ned bit for bit og flyttet til Kulturhaven. I dag viser bygget fram ulike uttrykk fra de forskjellige byggeperiodene. Foto:

Har møtt motstand

– Etter 20 år med bygningsvern, kulturformidling og kamp er vi klar for feiring, sier to stolte kulturaktivister.

De har reddet rivningstruede hus flere steder i Norge. Noen av dem har de flyttet til tunet i Holmestrand, der de driver kulturformidling på mange plan. Blant annet, arrangeres det konserter og teaterforestillinger med mange av de store norske navnene.

BESØKT AV MANGE STORE KUNSTNERE OG MUSIKERE: Festsalen er Kultuhavens kunstneriske hjerte. For å få plass til publikum ved konserter, flyttes de aller fleste møblene andre steder.

BESØKT AV MANGE STORE KUNSTNERE OG MUSIKERE: Festsalen er Kultuhavens kunstneriske hjerte. For å få plass til publikum ved konserter, flyttes de aller fleste møblene andre steder. Foto:

– Det har ikke bare vært solskinnsdager. Bygningsvern er en risikosport uten sikkerhetsnett. Vi har møtt mye motstand, blitt skjelt ut og truet. Det har kostet endel, sier de.

LES OGSÅ: For Gry betyr 550 kilo glass et snev av lykke: - Et lite terapisted

Utsetter til 2021

20 år etter at de tok over tomten, troner Kulturhaven vakker som et eventyr ved Solum golfbane med panoramautsikt over Oslofjorden.

Det private tunet brukes som et senter for vern av norsk kulturarv og kulturformidling, i tillegg til å være en arena for kunst, interiør, mat og musikk.

– Når du kommer inn porten til denne oasen, finner du en egen verden. Det er flere fargerike kunstnere som har søkt tilflukt og funnet inspirasjoner her, sier Jan.

FLYTTET FRA SANDE: Svalgangshuset og stabburet fra Aasgården i Sande ble bygget en gang rundt 1750. Bygningene troner ved hovedscenen med utsikt over Oslofjorden.

FLYTTET FRA SANDE: Svalgangshuset og stabburet fra Aasgården i Sande ble bygget en gang rundt 1750. Bygningene troner ved hovedscenen med utsikt over Oslofjorden. Foto:

I halvannet år hadde han og Kjetil planlagt jubileet som skulle feires med arrangementer gjennom hele sommeren. Tre dager før billettsalget skulle starte, stengte Norge ned.

– Alt var klart. Artister, program og plakater. Vi hadde booket inn en større konsertserie enn noen gang tidligere. Det er klart vi hadde lyst til å gråte, men vi har lagt så mye arbeid i dette at vi har bestemt oss for å utsette alt til neste år og heller glede oss til det, sier Jan.

SVALGANGSHUSET FRA AASGÅRD: Huset ble tatt ned bit for bit og flyttet til Kulturhaven. Mye av inventaret som er plassert i stuen i dag, ble funnet i bygningen i Sande.

SVALGANGSHUSET FRA AASGÅRD: Huset ble tatt ned bit for bit og flyttet til Kulturhaven. Mye av inventaret som er plassert i stuen i dag, ble funnet i bygningen i Sande. Foto:

LES OGSÅ: Terje byttet beite som 29-åring: – Hadde jeg vist hvor lite jeg egentlig kunne, hadde jeg aldri gjennomført

Lansere norske designere

Som en del et nasjonalt nettverk samarbeider Kulturhaven med fortidsminneforeningen og riksantikvaren. Jan og Kjetil kaller seg vaktbikkjer som passer på og rådgir innen truede bygningsmiljøer både på nasjonalt og internasjonalt nivå.

DEN RØDE SALONGEN: Som en gang var rød, men som nå har fått veggene dekorert med sin originale tapet fra rundt 1860. Tapeten er en av sju historiske tapeter som er trykket opp på nytt og blir solgt i dag.

DEN RØDE SALONGEN: Som en gang var rød, men som nå har fått veggene dekorert med sin originale tapet fra rundt 1860. Tapeten er en av sju historiske tapeter som er trykket opp på nytt og blir solgt i dag. Foto:

Ved å dokumentere flytte- og renovasjonsarbeidet de har gjort i Kulturhaven og andre steder i Norge, både gjennom dokumentarfilm, artikler og bøker, vil de spre kunnskap om norsk bygnings- og kulturhistorie, og formidle at det er mulig å gi nytt liv til gamle og tilsynelatende falleferdige bygninger.

– Gjennom Kulturhaven viser vi at gamle hus kan rives, reddes og flyttes, sier Jan.

Han synes det er tragisk at Norge som et av verdens rikeste land ikke tar seg råd til å hegne om historisk byggekultur.

–Norge er et kulturelt u-land. Med hvilken rett fratar vi neste generasjons rett på historisk kulturarv. Det de arver er glass, betong og stål, det er skremmende. Det er ikke sånne eventyr vi er ute etter, derfor fortsetter kampen, sier Jan.

Brenner for gamle hus

Han kaller Kulturhaven et eksentrisk kunstnerhjem som åpner for publikum med jevne mellomrom.

– Å bo her gjør godt. Jeg liker at det er gammelt og skjevt og fryser gjerne litt på bena om det må til, sier Kjetil som bor i den røde Bentsrudstua fra 1805, som sto på husmannsplassen de kjøpte i 1999.

DETALJER: Flere av detaljene, fra ulike tider, ble tatt vare på og hengt opp på nøyatig samme sted so tidligere.

DETALJER: Flere av detaljene, fra ulike tider, ble tatt vare på og hengt opp på nøyatig samme sted so tidligere. Foto:

Resten av bygningene som pryder Kulturhaven er fra perioden 1690 til 1850, hentet fra Kragerø, Alvdal og Sande.

– Vi tror på vern gjennom bruk. Slik blir det et levende miljø, i stedet for et støvete museum. Dessuten er det en kontinuerlig jobb som krever mye, da er det greit å være i nærheten, sier entusiastene.

Å finne tid og penger til prosjektene har de også klart, helt på egen hånd.

– Noen er interessert i fjellturer, strikking eller fotball. Vi er opptatt av gamle hus. Når du brenner for noe finner du alltid tid. Og for oss er dette virkelig meningsfullt, sier Kjetil.

BENTSRUSSTUA: Var en koselig husmannstue fra 1805 og det opprinnelige bygget, eller den såkalte «råtne tømmerkonstruksjonen» som Jan og Kjetil ble oppfordret til å rive da de kjøpte tomten i 1999.

BENTSRUSSTUA: Var en koselig husmannstue fra 1805 og det opprinnelige bygget, eller den såkalte «råtne tømmerkonstruksjonen» som Jan og Kjetil ble oppfordret til å rive da de kjøpte tomten i 1999. Foto:

LES OGSÅ: Per Martin elsker fortiden, men jobber med framtiden

Artikkeltags