Gå til sidens hovedinnhold

Inntil nylig var det enighet om at Sande var ei jordbruksbygd

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det hender man står ved et deilig kaffebord. Du tar et stort stykke bløtkake og et deilig stykke kringle. Men så ligger det mange stykker du ikke kunne ta med deg. Og du lærer at livet også er å velge bort.

Det gjelder i sosial setting, som dette, og ellers i mange store og små situasjoner i livet. Det gjelder også i ens egen ”kommune”, Sande. Så er det bra om en kan bli enig om noe når det gjelder bygda vår. Inntil nylig var det enighet om at Sande var ei jordbruksbygd. Fortsatt forbinder vi jordene med stor aktivitet – særlig vår og høst. Om kort tid går et nytt startskudd for våronna 2021. For lengst har maskiner overtatt arbeidet - og etter hvert store maskiner. Jeg husker fra min barndom at kornet ble bundet til band av mange ivrige hender på jordene - og så tresket på låven om vinteren. Men det er lenge siden. Det er også lenge siden kuene beitet på jordene over hele bygda. Jeg bor langs en liten vei hvor fire bønder leverte melk – for øvrig til Galleberg meieri. Nå er det vel bare en fire – fem fjøs i hele bygda.

Les også

Slutt for butikken: – Ikke uventet

Men fortsatt er bygda en landbrukskommune. Eller er den det? Og har det noe å si hvor folket har sin identitet når det gjeldet tenkningen om bygda videre? Det virker som det å legge til rette for boligbygging har størst prioritet. Det var engang et samfunn som holdt til et sted i bygda. Men så kom det et signal fra sentralt hold. Nå skulle man ”fortette”. Den logikken som var vanlig til nå – den gjaldt ikke lenger. Det å bo ved siden av hverandre ble litt smålig – nei, fra nå av skulle vi bo oppå hverandre. En kan bli litt lei av å vinke til hverandre over thujahekken. Nei, da er det bedre å komme opp i høyden – og skue utover.

Så har vi et landemerke i bygda – Sande Kornmagasin. Det har tjent bygda i veldig mange år. Bøndene har hatt kort vei til levering. Og magasinet har vært med på å lagre verdifull mat. Vi tar kornet som selvsagt - men det er ikke selvsagt. Det kan faktisk bli for lite av det. Matmangel. Norge var ikke forberedt på pandemien. Vi skulle vært mer forberedt, får vi høre. I den forbindelse hørte jeg uttrykket ”å tenke det utenkelige”. Det gjelder i høyeste grad også matforsyningen. Den nåværende regjering gikk bort fra ekstra lagring av korn. I 2018 ble regjeringen instruert i å starte prosjektet med lagring av korn i løpet av 2019. Men så smatt et lite parti inn i regjeringen – den ble flertallsregjering som igjen kunne torpedere hele forslaget.

Les også

Vern Kornmagasinet (men bare mellom to permer)!

Men nå har vi Kornmagasinet – et høyreist og flott bygg. Bygd av mennesker med visjoner. Ikke mange heisekraner sto der for å løfte tunge ting under bygging, men folket hadde brettet opp armene og stod parat til å ta et tak. Og magasinet står der som et uttrykk for klokskap satt i system. Nå skriver vi 2021 - fortsatt står magasinet klar til å ta imot korn, tørke det og så lagre det. En stødig tjener for folket. Nå er det satt et spørsmålstegn ved denne tjeneren. Utgått på dato? Vi kan jo få brukt stedet til noe fornuftig! Og det er mange viktige grunner til at huset burde vike. Nevner bare de tre viktigste: ” Money, money, money!” Husker at jeg leste noe viktig i denne sammenhengen. Etter hukommelsen blir det: ”Fattig er det folk som ikke vil vedkjenne seg sin fortid”.

Nevnte tidligere stikkordet ”identitet”. Rent formelt er vi en del av byen Holmestrand. Og de i sentrum ser vel på Sande som en bydel. Men jeg føler ikke at det er noe vi ønsker å utbasunere til slekt og venner. Er det ikke deilig at vi da fortsatt kan si at vi er en del av Sande-bygda? At vi har vår identitet her – blant beitende kuer, brekende sauer – med aktivitet på jordene - kornet i jorda om våren og skuronn om høsten slik det har skjedd i vår vakre bygd gjennom uminnelige tider – med Sande Kornmagasin - som noe håndfast for vår identitet.

Les også

Nord-Jarlsberg er et navn som innbyggerne i både Holmestrand, Hof og Sande kan kjenne en felles historisk tilknytning til

Kommentarer til denne saken