12. mars 202. En dag å merke seg for hele Norge. Kanskje spesielt for oss selvstendig næringsdrivende og alle som måtte permitteres fra arbeidsplassen på ubestemt tid.

For meg var det fortvilelsen, redselen og usikkerheten for hva som ville skje med livsverket jeg har ofret blod, svette og tårer for de siste sju årene. Hva vil skje med alle kundene mine, vil de forsvinne når alt dette er over? Hva gjør jeg nå?

Jeg må innrømme at jeg gråt noen tårer etter at de første krisepakkene var lagt fram. For oss i enkeltpersonforetak hjalp jo ikke disse nevneverdig. Lån, mer lån, utsettelse av forskuddsskatt som hadde forfall to dager etter at pakken var presentert og stønad fra dag sytten. Hvis dette bare skulle vare i fjorten dager, hva var vitsen med støtte fra dag sytten da? Det tok ikke lang tid før vi skjønte at dette nok ikke bare skulle vare i to uker, men at vi heller kunne se for oss stengte salonger til iallfall over påske, om ikke mer. Husleie, moms, forsikringer som skulle betales, hvordan skulle vi få til det?

27. mars kom tredje krisepakke. Endelig skulle vi få støtte til løpende utgifter som nettopp husleie og forsikringer, der staten ville spytte inn en andel. Huseiere oppfordres til å være snille med leietakere ved å enten frafalle eller kutte i leien mens dette pågår. Hva min huseier vil gjøre vet jeg ikke, men jeg vet at mange der ute ikke får noe drahjelp derfra. Samtidig må man ikke glemme at de også har regninger som må betales og ingenting er gratis for noen.

Dette betyr at vi som selvstendig næringsdrivende står igjen med mulighet for lån, mulighet for utsettelse av forskuddsskatt og moms og mulighet for å gå konkurs. For lån og utsettelse vil hjelpe de aller færreste småbedrifter, flytting av gjeld vil jo ikke gjøre det bedre, snarere vondt verre når vi står uten inntekt. Enkelte har mulighet til å søke om omsorgspenger for barn når barnehagen er stengt. Bedrifter som er tvunget stengt av myndighetene, som min, får dessverre ikke mulighetene til det da vi «likevel er hjemmeværende for øyeblikket». Støtten fra dag sytten har vi mulighet til å søke om i mai, det vil si at vi står uten inntekt i nesten to måneder. Jeg håper det kommer flere krisepakker og mer nøyaktig informasjon for oss selvstendig næringsdrivende og for å ikke snakke om studentene.

Personlig har jeg alltid en buffer stående på konto, for du vet faktisk aldri hva som kan skje. Ikke alle har eller har hatt mulighet til dette, og for dere har jeg medfølelse og sympati. Så nå er tiden inne for å leve litt enklere, frys bolig- og billån om du må og nyt dette lille rare avbrekket med de du er glad i.

Koronaen bringer ikke kun med seg negativitet, det vil jeg gjerne få fram. Fra å jobbe og tenke altfor mye på jobbrelaterte ting har jeg nå endelig tid til å nyte tiden fullt ut med min datter på ett år. Vi utforsker verden sammen, hun for første gang og jeg på nytt. Så stopp opp, pust og vær til stede. Denne situasjonen er uansett uunngåelig og du kan like gjerne gjøre det beste ut av den.

Vask hender, hold avstand, bli hjemme og hør på myndighetenes råd, vi er mange som så gjerne skulle vært på jobb igjen.

LES OGSÅ: