I Sande Avis 16. juni stiller Knut Erik Lippert et interessant og betimelig spørsmål til kommunes nye visjon: «Hva er «plassen vår Holmestrand»?» Lippert presiserer at det er begrepet ‘plassen’ han er opptatt av, og etter ordboka blir det litt rart å kalle Holmestrand kommune ‘en plass’, mener han. Helt enig.

Jeg synes det er prisverdig av Lippert å ta opp et slikt språkspørsmål i en tid der hver kommune skal ha en visjon og politikerne slår om seg med fine ord og vendinger om hva de vil med kommunen. Men når det kommer til budsjettbehandlingen i desember, blir ofte de fine ordene ikke verd papiret de er trykt på. En visjon bør etter min mening være klar og tydelig, enkel å forstå for dem den gjelder og forpliktende for politikerne.

I Sande Avis 30. juni tar redaktøren fatt i spørsmålet og intervjuer ordføreren. Kanskje burde han også kontaktet en språkviter, for politikere har lett for å snakke om noe annet enn det de blir spurt om. Det er da også innslaget på side 4 et godt eksempel på. Vår dyktige ordfører er intet unntak i så måte. «Formuleringen har kanskje (?) vært litt klønete», sier hun og presiserer at uttrykket «plassen vår» skal ha ‘hashtag’ foran uten at det blir noe klarere av den grunn. (Mitt spørsmålstegn) Litt senere håper hun at det kommer inn mange gode forslag – «at man ikke bare sier hva man ikke er enig i, men at man faktisk har gode endringsforslag.» En helt unødvendig kommentar etter min mening, for det Lippert har gjort, er jo å gi kommunen en hjelpende hånd for å komme ut av uheldig språkbruk. Som redaktøren riktig påpeker, har også Lippert kommet med alternativet: «Sammen skaper vi Holmestrand – trygg, åpen og trivelig.»

Les også

Hva er «plassen vår Holmestrand»?

Særlig forpliktende er vel neppe en slik visjon uansett. Vi her på Galleberg har i alle fall grunn til å lure på om hvem vi har vært «sammen» med, når vi nå i flere år på rad har vært vitne til at kommunen har vært villig til å avvikle livsnerven i et trivelig og levende lokalsamfunn.