Fredag var det som kjent lokalderby mot erkerivalene fra Svelvik. Kampen ble spilt på en flott gressmatte på Solbakken som virkelig levde opp til navnet sitt der den badet i sol. Matchen var vorspiel til Svelvikdagene, og tribunen var fylt opp av de 600 som hadde tatt turen.

At kampen betydde mye for begge lag var det liten tvil om. Det hadde vært meldt hyppig begge veier i forkant, og Svelvikgutta hadde heller ikke glemt det forsmedelige 3-1 tapet i Sande før ferien.

Sandes trener Andre Hansen hadde en sterk og bred tropp med seg. Sesongens på papiret desidert sterkeste. I tillegg hadde vi 4 seire på de siste 5 kampene, så det var en gjeng full av selvtillit og med sterk tro på tre poeng som stilte til start.

Frispark-scoring

Og for en start det ble! Allerede etter 14 minutter sitter første ball i nota bak Svelviks keeper Lars Jensen. Sandes eminente midtbanespiller Mads Hansen blir tatt stygt på midtbanen. På det påfølgende frisparket dunker Kristian «Slegga» Hauglum kula i en perfekt bue over samtlige spillere og i mål. Den påfølgende «Tik-Tok» feiringa gir nok ingen umiddelbar invitasjon til neste års «Skal vi danse», men scorer man mot Svelvik får vi se mellom fingrene med hva som gjøres i gledesrusen.

Sande fortsetter trykket, og det ser ut som Svelviks spillere enten har undervurdert Sande, overvurdert seg selv, eller rett og slett er for prega av rammen rundt kampen og det forventningspresset de har hengende over seg.

De sliter med å få tak i kula, og etter 20 minutter sitter ball nummer to i buret til Jensen. Sandes lynving Jan-Allan Kvent løper fra alt og alle, drar av begge stopperne og setter 2-0 lekende lett.

Rødt kort til Sande

Her blir det storseier tenker de fleste da. «Hold my beer» sier Thomas Wang i det 24. minutt og setter inn ei susende tackling på Svelviks kantspiller. Wang er tung, farta er stor og med mye kraft treffer han både ball og motspiller. Dette gjør at det nok ser mer brutalt ut enn det det egentlig er. Påvirket av noen ivrige Svelvik-spillere drar dommer dessverre opp det røde kortet og Sande reduseres til 10 mann etter bare halvspilt første omgang.

Dette gir hjemmelaget ny giv, og bare seks minutter seinere får de en unødvendig og litt klønete straffe som Martin Dammen setter sikkert. Resten av omgangen er det et visst trykk mot Sandes mål, uten at de kommer til de helt store avslutningene. Sande har noen gode angrep og et par dødballer men heller ikke vi skaper all verden.

I andreomgang forventer de fleste at Svelvik skal fortsette å trykke på, men stormløpet uteblir. Isteden er kampen helt jevn, og det er vanskelig å se at de spiller med en mann mer. Midtbanefireren til Sande bestående av nevnte Hansen, Tor Erik Plassen, Sindre Grangård og Jakob Buvik Rise gjør virkelig en manns jobb der de løper opp alt som kommer deres vei. Svelvik kommer til en ok sjanse i begynnelsen av omgangen, men resten av kampen er Kjell Magnus så godt som arbeidsledig. Eneste som gjør at ikke de gamle hoftene stivner helt er at han i mangel på ballgutter må lunte ned og hente ballen tredve meter bak mål hver gang Svelvik har sleiva den over mål.

(Saken fortsetter under bildet)


Rødt kort til Svelvik

Hjemmelagets spillere blir mer og mer frustrert, og i det 80.minutt gir dette seg utslag i en råta-tackling på nivå med Phil «Gris» Neals overfall på Tom Lund. Igjen gikk det utover Mads Hansen. Med divisjonens beste nærteknikk har han gitt hjemmelaget en frustrerende kveld, og til slutt ga frustrasjonen et negativt utslag. Svelviks Phil Neal fikk et velfortjent rødt kort, og vi var med ett like mange. Det varte ikke lenge. Etter bare tre minutter ble Svelvik redusert til ni mann. Et litt lettkjøpt gult kort, spillerens andre for kampen, sendte han i en tidlig dusj med Phil Neal.

Herfra og ut var det Sande for alle penga. Svelvik har resignert. At Jens-Erik da får æren av å sette 3-1 i det 88.minutt er akkurat som det skal være. Foran et hundretalls jublende sandesokninger på tribunen feirer han sammen med euforiske lagkamerater. Ingen jubla mer enn Wang. Han satte gutta i en vanskelig situasjon med det røde kortet tidlig. At de da drar i land en fortjent seier løfter mange kilo fra de brede skuldrene hans.

Game-set-match. Kampen ender 3-1, akkurat som det motsatte oppgjøret i Sande. Etter to fortjente seire leser vi humrende i Svelviksposten at de fortsatt mener at de er «en god del bedre enn oss.» Det må de gjerne fortsette å tro helt til neste år for vår del, så kan vi ta seks poeng mot de i 2023 også.

Er i god stim

Vi står nå med fem seire på de siste seks kampene, og vi har skaffa oss ei luke til lagene i bunn. Et av de, Kongsberg, kommer til Sande førstkommende fredag kveld ved hallen. Da skal vi for første gang i år spille en kamp som favoritter. Det blir spennende å se hvordan vi takler det. Ta turen og hei gutta fram til tre nye poeng.

Velkommen skal dere være.