Med bakgrunn i nok en trussel om å legge ned Galleberg skole og Eidsfoss Barnehage, gjør man seg noen tanker om hvilke oppgaver en politiker er satt til. Fra mitt ståsted ser det ut som at det ikke er de folkevalgte, men heller administrativt ansatte personer som jobber frem denne anbefalingen om å legge ned. Besparelser skal visstnok være ti millioner i året og mange arbeidsplasser spart – eller mistet, om man kan se det fra arbeidstakernes side.

Dette blir da et økonomisk regnestykke, fullstendig i strid med hva man som politiker er satt til å forvalte – nemlig et godt samfunn, slik jeg ser det!

Sparer man penger på dette? Jeg tipper det vil vise seg etter hvert. Et lite hopp til i overskridelser på sentrumsskolen i Sande vil sannsynligvis ha et større avtrykk enn hva beregnet innsparing i å legge ned en landlig barneskole vil ha. Dette er min egen gjetting selvsagt, men det er heller ikke så viktig om det stemmer eller ikke.

Det sies at vi bor i verdens rikeste land. Vi er en eneste stor suksesshistorie! Hvorfor har det seg da slik at sykehjemsplasser legges ned, man avslås avanserte behandlingsmetoder om man er alvorlig syk, nærskoler legges ned, intensivplasser reduseres, og psykisk helsetjeneste har månedslange køer for akutte behov når ungdom sliter? Hvert år skal det strammes inn, mens landet Norge går så det suser!

Hvor høstes så fruktene av Norges fantastiske rikdom? Det føles som at politikere gjør knefall ovenfor lobbyister, fremfor å gjøre livet enklere for sine innbyggere. Hvis det er riktig, så er det ikke så rart at noen plutselig må reise milevis for å besøke bestemor på et hjem der hun ikke føler noen tilhørighet, samt at familien må kjempe for at hun skal få anstendige måltider. Heller ikke at barna ikke lenger kan rusle eller sykle til nærskolen, men må busses til en storskole langt unna. Og hvorfor legger man ned barnehager? Alle disse tingene handler om hvordan vi bygger vårt samfunn!

Kan vi snart stoppe opp og ta en debatt om verdier før vi bestemmer oss for å legge ned skoler og barnehager som betyr svært mye for både nærmiljøet og de ansatte i disse enhetene?

I verdens rikeste land bør disse bestå! Det representerer en ekte verdi for veldig mange mennesker.

Og helt til slutt: Hvorfor må alt ovennevnte nedprioriteres, mens kommune, - fylkes og statsadministrasjon bare eser ut? Det er nemlig ikke sikkert vi har så dårlig råd, men at vi heller har fokus på feil verdier?