Refleksjoner om folkelige prosesser, som svar til leserbrev fra SVs Erling Sørli.

For noen år tilbake var jeg på et møte i kommunelokalet i Sande. Vi hadde en folkeavstemning bak oss hvor Sande hadde sagt nei til sammenslåing - eller ja, til Sande som selvstendig kommune. Fylkesmannen (som det het den gang) og en annen statlig ansatt med spesialansvar for kommunesammenslåinger, hadde kommet til Sande for å holde infomøte. Vi fikk da høre at det var helt umulig for Sande å klare seg som selvstendig kommune. Egentlig ville Sande, Hof, Holmestrand også være for liten og vi burde helst også slå oss sammen med Re.

Vi måtte ha ny folkeavstemning fordi vi stemte feil første gang. Jeg husker også at det ble foreslått å bare stemme over alternativene sammenslåing med Drammen eller sammenslåing med Holmestrand, og det måtte en liten kamp til for å i det hele tatt få alternativet Sande som selvstendig kommune på stemmeseddelen.

Denne saken har hatt stort engasjement i Sande. Skulle det bli lav valgdeltakelse ved en eventuell ny folkeavstemning er det historieløst å gi folket skylda. Den tidligere prosessen med underminering av folkets vilje bør se seg grundig i speilet og tenke over hva som ødelegger engasjement og deltakelse i befolkningen. Det var ikke grunnlag for å si at Sande ikke kunne klare seg som selvstendig kommune. Å skremme folk til å stemme som regjeringa ønsket må kunne kalles manipulering.

En forhåndsdømming av befolkningen som uengasjerte eller kunnskapsløse er et veldig dårlig argument for å avfeie folkeavstemning. Her kunne vi heller inntatt en positiv holdning om at politikernes rolle burde være å skape engasjement og ønske folkelig deltagelse. Dette var noe av frykten ved sammenslåing, nettopp at det ville ødelegge det lokale engasjementet for politisk deltakelse.

Representanten for Holmestrand SV, Erling Sørli, som argumenterte mot folkeavstemning, kan se i SVs program og finne flere gode og inspirerende holdepunkter for hvorfor vi bør ønske folkelig engasjement, deltagelse og folkeavstemning velkommen.

Sammenslåinger kan føre til lengre avstand mellom de som bestemmer og de som blir bestemt over. Et en gang brennende engasjement for bygda redusert til forventning om 30% valgdeltakelse er en ganske sterk pekepinn på hva man kan miste i slike prosesser. Infomøtet jeg refererte til handlet om skremselspropaganda og manipulering for å styre folket til ønsket resultat i folkeavstemning nummer 2 i Sande. Spørsmål om kostnaden av disse prosessene eller kostnadene ved en sammenslåing ble den gang avfeid som irrelevant. I tillegg gikk noen statlige lønninger direkte til å styre folk og kommuner mot sammenslåing.

Det er fortsatt mange som kjenner på skuffelse, irritasjon og følelse av å bli lurt. De folkevalgte kan velge å benytte denne anledningen til å anerkjenne folkets behov for medbestemmelse og deltakelse, og kanskje reparere noe av det som ble ødelagt i sammenslåingsprosessen. Misnøye har alltid en årsak. Vi trenger aldri å frykte folks deltakelse, bare mangel på den.

Les også

JA til folkeavstemning