Høyrepartiene kaller eiendomsskatt for en «dobbeltbeskatning». Frp ønsker den bort snarest mulig. Høyre sier at en grunn til å stemme på dem, er at «Vi er din garantist mot eiendomsskatt».

Høyrepartiene brukte flertallet sitt til å vedta 2023-budsjettet slik at eiendomsskatten ble billigst mulig for dem som eier mest, med andre ord å vri skatten slik at folk med «vanlige boliger» betaler mest mulig. Partiene på venstresida er enige om at eiendomsskatten for tida er nødvendig for å skaffe penger til gode kommunale tjenester, men at rimelige boliger skal være fritatt og folk med vanlige boliger skal betale lite.

Hvorfor er eiendomsskatten rettferdig og fornuftig?

For det første: Eiendomsskatten er en skatt som enkelt kan innrettes slik at den betales av dem som eier en verdifull bolig. Ved å ha et betydelig «bunnfradrag», for eksempel en million kroner, slipper de som eier minst, å betale eiendomsskatt. De som eier vanlige boliger, betaler lite. De som eier mer verdifulle eiendommer, betaler mer, og de rikeste mest. Dette mener vel de fleste er rettferdig.

Høyre, derimot, vil redusere bunnfradraget, og heller sette ned skattesatsen. Høyre kaller dette «lik skatt for alle». Greit nok, dette er velkjent høyrepolitikk. For det andre: Eiendomsskatten er ikke en «dobbeltbeskatning», slik høyrepartiene påstår. Som kjent får alle som betaler renter på gjeld, et fradrag i skatten. Tidligere var alt en betalte i gjeldsrente, fritatt for skatt. Stat og kommune sponsa med andre ord alle som hadde gjeld, uansett. Dette blei etter hvert så skadelig for samfunnsøkonomien (og dermed for alles økonomi), at skattefradraget måtte settes ned. Men fortsatt får alle som låner for å kjøpe og eie bolig, avslag på skatten for en stor del av renteutgiften. Eiendomsskatten er derfor ikke dobbelt beskatning, men utsatt (og lav) beskatning.

For det tredje: Eiendomsskatten tar bare en bitte liten del av verdistigningen på boligen. Den store urettferdigheten når det gjelder boligøkonomi, rammer dem som ikke eier egen bolig, men leier. De som eier sin egen bolig, får en stor verdistigning, bare ved å eie den. De som leier bolig, får ingen slik verdistigning. Bare de som eier egen bolig, får rentefradrag for boliggjeld. Den store urettferdigheten i boligøkonomien rammer ikke eierne, men leierne. Eierne skummer fløten. Det er ikke synd på dem som klager over eiendomsskatten!

For det fjerde: Eiendomsskatten bidrar til å betale det vi kaller «kommunale tjenester»: Barnehager og skoler, asfalt og vegbelysning, brøyting og strøing, helsetjenester og eldreomsorg, tiltak for mennesker som trenger mer omfattende samfunnstjenester. I mange land må den enkelte klare seg sjøl. I Norge blir vi ikke fattige om vi må ha en operasjon eller får en krevende fødsel. Vi har ikke bare rett til, men råd til å leve lenge. Ungene våre har rett til rimelig barnehage og en god skole.

Så kan en lure på om høyrepartiene og andre som klager over eiendomsskatten, vil utmagre offentlige tjenester til de blir så dårlige at alle som har råd til det, heller kjøper private tjenester.

Eiendomsskatt er rettferdig og fornuftig for å skaffe penger til gode felles velferdstjenester.

Anya Alme, Erling Sørli og Mija Nikolaisen,

SV-lista i Holmestrand.