Gå til sidens hovedinnhold

Det er hårreisende at kommunen ikke har søkt på sommerskole-midlene

Det var en gladnyhet da regjeringen bevilget 500 millioner kroner til sommerskole for barn og unge, men hårreisende at det ikke er søkt, skriver Hedda Wike og Alf Johan Svele (H).

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det har vært et tungt år. Setningen har blitt en klisjé på høyde med de beste. Men akkurat slik som klisjéer flest er påstanden helt sann. De fleste ser også ut til å være enige om at det er barn og unge som har blitt rammet aller hardest under pandemien og tunge (men nødvendige) smitteverntiltak.

Det var derfor en gladnyhet da regjeringen bevilget 500 millioner kroner til sommerskole for barn og unge. Det skulle gi barna mulighet til å være med på faglige, sosiale og kulturelle aktiviteter i sommerferien.

Det er ingen hemmelighet at disse aktivitetene går hånd i hånd med å oppleve kunnskap og mestring i skolen, både under og etter sommerferien. Tiltaket er så verdifullt at det virker hårreisende at bare to av tre kommuner i Norge har søkt om penger.

Enda mer hårreisende er det da at vår kommune er blant dem som ikke har søkt!

Vi fant det derfor naturlig å spørre hvorfor i sist kommunestyremøte. Ordfører sendte spørsmålet videre til administrasjonen, som svarte at sommerskole var presentert for rektorene.

Disse hadde ikke kapasitet til å planlegge dette i en ellers travel hjemmeskolehverdag. Det er greit nok. Det bør imidlertid ikke falle på steingrunn der, når et enstemmig formannskap har vedtatt å prioritere barn og unge i gjenåpningen.

Hvor blir det av den kreativiteten og det engasjementet hos oss, som barna våre burde ha lært av denne sommeren?

Det er nok flere måter en kunne klart å organisere en slik sommerskole på. Ser vi til eksempelvis Sandefjord som fikk midler, var de tidlig ute med å kaste ballen over til frivilligheten. En offensiv administrasjon og frivilligheten som tar imot ballen, har blant annet resultert i et utvidet håndballskoletilbud, i tillegg til annen sommerskole.

Sandefjord er blant landets best drevne kommuner ifølge Kommunebarometeret, og statuerer derfor et eksempel vi foreløpig må se langt etter. Det er likevel verdt å prøve, for det er noen ting vi vet, også her i Holmestrand:

Skulle administrasjonen prøve å kaste ball til frivilligheten er det nemlig liten grunn til å tro at den da ville falle på steingrunn.

Vi vet jo at kommunen er så heldig å ha en frivillighet som står på for nærmest det som tenkes kan. I alle aldre, i alle deler av kommunen. Om det er ildsjelene i Eidsfoss, Røde Kors i Sande, idrettsforeningen i Holmestrand eller FAU i Hof, bare for å nevne noen. De har stått, og står fremdeles klare. Til tross for at de hverken får ball eller har administrasjonen som spiller på lag, noe håndballskolen er det siste eksempelet på.

Svaret på spørsmålet om hvor kreativiteten har blitt av, har vi ikke. Men vi syns noen bør begynne å lete.

Det handler om å vise at vi prioriterer de barna og de unge vi åpner opp igjen samfunnet for. Det handler om å ikke stikke kjepper i hjulene for dem som engasjerer seg for barna våre.

Det handler om å ikke være én av de tre kommunene som får håra til reise seg av skuffelse. For slik som i alt ballspill; det handler ikke nødvendigvis om å vinne, men vi må i alle fall delta.

Kommentarer til denne saken