Gå til sidens hovedinnhold

Den fattige kommunens byttehandel: en barneskole for to promille

Vi trenger politikere som er mer interessert i at kommunebudsjettet skal sette premissene for befolkningsutviklingen, enn det motsatte, skriver Galleberg-foreldrene Ida Stene og Trond Eivind Johnsen.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For den nette besparelse av 2 promille (3,9 millioner) av kommunens årlige driftskostnader (1,9 milliarder), ønsker kommunedirektøren å slukke lyset på en godt fungerende barneskole, med en dyktig rektor, fantastiske lærere og hundrevis av fornøyde barn og foreldre. Høres ut som en god deal, gjør det ikke? Kanskje direktøren også kunne slukket gatelysene her når han drar, så kunne vi spart en promille til?

Vel, det er sikkert en viss logikk bak forslaget om å legge ned Galleberg skole, men forslaget vitner for oss mest om apati. Kommunedirektøren skriver følgende i budsjettets forord:

«Selv om vi er en kommune som vokser i folketall, er det viktig å legge et budsjett som hensyntar kommunens fremtidige befolkningsutvikling (demografi). Denne viser en økning i aldersgruppen 67+, og en utflating/nedgang i aldersgruppen 0 – 15 år. Det har vært en viktig premiss i årets budsjettarbeid.»

Les også

Jeg gruer meg til å ta den praten med barna igjen

Les også

Galleberg skole nedleggingstruet igjen

Befolkningsutviklingen viser altså at barna og ungdommen uteblir, mens de eldre blir flere. Dette er det faste premisset som en apatisk og maktesløs kommune er tvunget til å hensynta. Og apati trenger man når man skal gi seg ut med den høyrisikosporten det er å legge ned velfungerende skoler og omplassere våre mest sårbare innbyggere. De små seksåringene som endelig har startet på skolen, opplevd sitt livs største omveltning, funnet seg til rette, fått venner og blitt trygg på sin nye tilværelse; de eldre barna som er i ferd med å bli ungdommer, som trenger tilhørighet og trygghet, og som må fanges opp i trygge og gode nærmiljøer for å verne samfunnet for de bedrøvelige kostnadene det er når barns overgang til ungdomsalder bærer feil av sted. Det er disse barna som for et par promille skal skyfles rundt i kommunen som kuler på kommunedirektørens kuleramme.

Men er det egentlig sånn at vi er tvunget til å kutte innenfor oppvekst for å kunne bruke mer på eldreomsorg? Og i så fall, hvor lenge kan vi gå nedover denne veien før vi kneler under befolkningsutviklingen, heiser hvitt flagg og trygler om å bli meldt inn på ROBEK-lista?

Nei, vi trenger ikke dette. Det vi trenger, er politikere som ikke bare tar hensyn til befolkningsutviklingen, men gjør noe med den. Politikere som er mer interessert i at kommunebudsjettet skal sette premissene for befolkningsutviklingen, enn det motsatte. Vi trenger handlekraft som kan snu trenden og sørge for at Holmestrand får en fremtid.

I denne nye kommunen vår er den nordlige delen et flott område som kan tjene storkommunen godt hvis det utvikles, ikke nedlegges. Vi har nærhet til arbeidsmarkedet i Drammen og hovedstaden, og vi vet det er et press av barnefamilier som flykter ut fra de større byene og ut mot bygdene, samtidig som de beholder sine godt betalte jobber sentralt. Da burde vi nord i kommunen stå klar med åpne armer for å ta imot disse skattebetalerne i nybygde, fornuftige eneboliger og rekkehus, og med trygge nabolag og velfungerende nærskoler som de kan sende sine barn til (og en lokalavis hvor de slipper å lese hvert år om at skolen til barna er truet). Det er ikke mange slike familier vi skal få hit før kommunedirektøren har fått inn sine 2 promille i økte skatteinntekter på kort sikt, og før prosentene begynner å rulle på lengre sikt.

Kommentarer til denne saken