Gå til sidens hovedinnhold

Bemanningsbransjen er katalysator for å få folk i fast jobb

Skeptikerne bør faktisk se på hva denne bransjen bidrar med, skriver Stein André Haugerud.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har de siste ukene før jul blitt provosert av hvordan opposisjonen på stortinget med AP og Rødt i spissen ønsker bemanningsbransjen «ditt pepper'n gror». Som tidligere toppleder i bransjen og nå operasjonell partner i lokale nærområder som Holmestrand og Drammen, blir jeg rett og slett skremt av den politiske viljen til å ta ting ut av proporsjoner.

Min påstand er at bemanningsbransjen ikke er en trussel, men heller et gode for å sikre et velfungerende arbeidsliv og å sikre flest mulig ut i inntektsgivende og meningsfylt arbeid. Vi vet at 90 prosent av de som er kandidater i vår bransje innen vikariater og midlertidige stillinger ønsker seg fast jobb hos de som er våre oppdragsgivere. Det er også vårt overordnede mål at dette ønske blir realisert til alle parters tilfredsstillelse. Det skjer dessverre ikke så ofte som i 90 prosent av de innleide tilfellene, men påtatt mange får faktisk denne muligheten over tid.

Dette er kandidater som i mange tilfeller ikke ville fått muligheten uten tillit fra oss bemanningsselskaper. Det er kanskje er sterk påstand, men etter 20 år i bransjen er jeg sikker på vi representerer noe verdifullt og bærekraftig. Jeg har den siste tiden bare i Sande opplevd to konkrete tilfeller der innleieforholdet har blitt fast ansettelse hos oppdragsgiver. Hvis jeg i tillegg tar med erfaringer fra Drammen, finnes det langt flere slike gledelige historier. Jeg blir stolt som representant for bransjen når dette skjer og opplever å bidra med noe mer verdifullt enn bare egne kommersielle interesser og å dekke kundenes behov. Det er konkrete individer som får fast jobb, som gir trygghet for familien og som skaper etterlengtet forutsigbarhet i hverdagen. Tenk på hva dette bidrar med av god følelse og tilhørende positive ringvirkninger!

Kun drøye én prosent av samtlige sysselsatte i Norge er engasjert gjennom bemanningsselskaper, - noe mer i byene og press områder, noe mindre i utkantstrøk. Min ytring om at bemanningsbransjen ikke representerer noe trussel for et velfungerende arbeidsliv forsterkes og jeg vil gå så langt som å påstå at flere burde få prøve seg på arbeidsmarkedet gjennom oss. Det er en het politisk dra-kamp, men mitt innlegg i denne debatten er at skeptikerne faktisk ser på hva denne bransjen bidrar med, ser på reell størrelse av antall sysselsatte (les. trussel) og ikke minst forsøker å sette seg selv inn i en situasjon der man trenger hjelp til å komme i lønnet arbeid, enten om det om midlertidig arbeid eller fast ansettelse. Alternativet kan være så mye dårligere der man blir sittende hjemme eller motta passiv pengestøtte.

Alle mine argumenter forutsetter en profesjonell og kvalitetssikret bemanningsbransje. Det er gjort svært mye de siste årene med egen bransje sertifiseringsordning i regi av NHO, likebehandlingsprinsipp i alt gjeldene lovverk, innlemmelse i tariffavtaler der det er relevant/påkrevet og fastansatte arbeidsavtaler med garantilønn. Det betyr i praksis lik lønn og betingelser uansett tilknytningsform og at samtlige bemanningsselskap må følge de retningslinjer som er vedtatt gjennom bransjens egen norm «Revidert Arbeidsgiver». Det finnes ikke lenger noe A og B lag, bare forskjellig måter å knytte til seg et arbeidstakerforhold der vi vet majoriteten ønsker seg fast jobb. Muligheten for nettopp dette øker beviselig gjennom bemanningsbransjen.

Kommentarer til denne saken