Aslaug Bonden (56) har vokst opp på Grytebakke Gård. Foreldrene hennes kjøpte gården i 1965, den er på 100 dekar. Siden det er en liten gård måtte foreldrene drive med intensiv produksjon for å overleve, og de valgte å produsere grønnsaker som gir høy avkastning per dekar, og det var det Aslaug etter hvert overtok.

Jeg begynte å jobbe her da jeg var 19 år, men har jo egentlig bidratt her helt siden jeg var liten. Men da fikk jeg og min fetter ansvaret for all kålproduksjonen. Og da jeg senere tok over, var det fortsatt grønnsaksproduksjon her, forteller Aslaug.

NY SERIE: KVINNELIGE GRÜNDERE I SANDE

  • Nylig lanserte Sande Bygdekvinnelag et nytt hefte med oversikt over lokale, kvinnelige gründere
  • Med utgangspunkt i denne, vil Sande Avis i en ny serie presentere flere av gründerne og deres historier.

Egen idé

I 2000 tok Aslaug over gården og året etter sluttet hun med grønnsaksproduksjon. Jorda hadde blitt veldig sliten etter lang tids intensiv dyrking. Knappe ti år tidligere hadde de også startet opp produksjon av griser, og hadde på det meste 100 purker. Dette holdt de på med helt frem til 2010 hvor hele griseinnredningen ble kastet ut og låven bygd om. Fire år tidligere hadde Aslaug nemlig startet opp sin egen «Inn på tunet»-virksomhet. Dette er et næringsutviklingsprogram startet av regjeringen hvor kvalifiserte gårdbrukere skal tilby kommunene tjenester innenfor skole- omsorgs- og velferdssektoren.

Da jeg sluttet med gris tenkte jeg nok at ingen kom til å savne de grisene jeg produserte, det kan fint noen andre gjøre. Men jeg har jo denne gården her som har så mange muligheter, rett ved skogen og med mange bygninger. Vi kan ha mange forskjellige dyr, jeg trives med å jobbe med mennesker. Jeg pratet jo med grisene, men følte at jeg ikke fikk brukt meg selv på den måten jeg kjente jeg ville. Jeg hadde jo hatt med meg ungdom i kålproduksjonen som trengte en praksisdag, så jeg kjente på at jeg var flink til å møte folk. Jeg var jo veldig spent og redd for om jeg skulle få det til. Men skaperevnen i meg tok nok overhånd over den frykten.

Det var en veldig krevende periode i oppstarten av «Inn på tunet», for Aslaug drev fortsatt med griseproduksjon. Hun gjorde stort sett alt med grisene selv, inseminering, tok imot grisunger, flyttet purker og jobba gjerne sent på kvelden etter at barna hadde lagt seg for å få til alt. Og på toppen av det hele var det kanskje åpen dag på gården neste morgen, hvor det gjerne kunne komme opp i mot 100 gjester.

I dag har de mange forskjellige dyr på gården, avisen møtte både hester, kuer, griser, geiter, sau, lama og høner. Aslaug driver fortsatt bedriften alene, men har 2,5 ansatte og en datter og svigersønn som også har begynt å bli involvert. Datteren og svigersønnen har nå overtatt markedsføringsansvaret og litt logistikk med bestillinger og lignende.

(Saken fortsetter under bildet)


Produkter

«Inn på tunet» er tjenester knyttet til opplevelser, aktivitet og er en læringsarena for folk. Det er et landsomfattende begrep, som betyr at man driver med tilbud på en gård som handler om at man gir arbeidstrening til psykisk syke folk, tilbud til alternativ læringsarena eller varig tilrettelagt arbeid lignende det som tilbys på vekstbedrifter. Blant annet har gården vært underleverandør til Svelvik Produkter i 11 år med arbeidstrening for psykisk helse.

Det var veldig spennende og jeg lærte veldig mye i de 11 årene, og det har vært med på å bygge gården til det stedet det er i dag. Det er jo det miljøet på en gård som gir så mye, det gir uante muligheter til å skape trygghet, tilhørighet og aktivitet, og læring og mestring. Og det er forutsigbart, forteller Aslaug.

Det er to typer aktiviteter på gården, det er det faste som foregår hele året både om dagen og kvelden. Om dagen er det mange som har fast skoletilbud. Om kvelden er det fritidsgrupper og mest barn som er på gården. Den andre delen er mer rettet mot privatmarkedet hvor folk bestiller eller det offentlige som også bestiller. Sistnevnte kan være at kulturkontoret har ferietilbud til barn hvor en av dagene er besøk på Grytebakke Gård. Privatpersoner kan for eksempel bestille bursdag for et barn og mange barnehager besøker gården. I tillegg er siste søndag i måneden åpen for alle.

Les også

Hanne tar «alltid» telefonen: – Vi må jobbe når andre har fri

Bakgrunn

Aslaug Bonden er gartnerutdannet og har også studert regnskap og økonomi. Senere har hun også fullført en coaching-utdannelse som har vært veldig nyttig.

Hva inspirerte deg til å ta over gården, lå det kanskje i blodet?

Ja det gjorde nok det. Jeg har alltid jobbet masse, det ligger latent for meg. Jeg jobbet på et regnskapskontor i en del år før jeg fikk barn. Da jobbet jeg der på vinteren og når våren kom og fuglene begynte å synge, kjente jeg bare at det kriblet i hele kroppen og at nå må jeg ut. Da føltes det som et fengsel å sitte inne, jeg er et menneske som liker å være ute og som liker å gjøre ting så jeg ser at det blir fint og at det skjer noe.

1992 var siste året Aslaug jobbet på regnskapskontoret og siden har hun vært 100 prosent på gården.

(Saken fortsetter under bildet)


Nyheter

Aslaug benyttet den stille tiden under korona-nedstengninger til å utvikle gården enda mer.

Vi gjorde en del grep her da. Vi utviklet en park oppe i skogen og det synes barnehagene er veldig kjekt, at det er noe nytt her. Og vi har også videre planer fremover, sier hun.

Bedriften planlegger å bygge toaletter inne i låven, og har derfor koblet seg opp til kommunalt avløp. Med opp til 50-60 barn på besøk eller 200 personer på åpen dag, er det litt for lite med en utedo.

Største utfordringene

Det var nok det å posisjonere seg inn til et marked, å få framsnakket seg selv så godt at de som skulle kjøpe tjenestene trodde på meg som var den største utfordringen. Særlig når jeg ikke hadde noen erfaring med det jeg skulle selge, ikke visste om jeg fikk det til, sier Aslaug.

Aslaug gjorde egentlig ikke mye markedsføring, hun reiste til ungdomsskolen i Sande og fortale om hva hun kunne tilby. Hun tok også kontakt med Barnevernet i Drammen for å være støttekontakt for barn som trengte leksehjelp og avlastning. Hun fikk da også et barn på helgeavlastning og inviterte hele klassen til denne på besøk. Slik startet kontakten med Drammen kommune som har resultert i at de bruker stedet for sin sommerskole og for enkeltelever som har dette behovet, og så har dette spredd seg videre.

Vi startet med elever fra Sande Ungdomsskole og fra Fjell skole i 2006, men aldri hatt en avtale som har vart mer enn ett år, ofte er det bare et halvt år. Det at vi aldri får langsiktige avtaler er en utfordring. Sånn som nå når jeg har 2,5 ansatte pluss meg selv vet jeg ikke om jeg har jobb når skolen slutter, men håper jo at det har landet og at jeg vet hvordan høsten blir. I år vet jeg det heldigvis! Det er jo en kostnad for skolene, og det er så mange barn med behov, så om skolen sier ja til noen er det vanskelig å si nei til andre, forteller hun.

Les også

Det har hendt at kunder banker på hos Linda (48) på natta: – De vet jo hvor jeg bor

Når jobben er hjemme

Det er klart at når man driver en bedrift hjemme kan det lett bli vanskelig å skille jobb og fritid og det blir også fort lange dager på jobb.

Jeg må jo se det som fritid når jeg går her nede og luker da, ta på de "brillene". Jeg har jo litt det problemet at jeg er avdelingsleder innenfor regnskap, rengjøring, vedlikehold av parkanlegg, planlegging av skoledagene, planlegging av landbruksdriften, HMS, ja alt. Jeg gleder meg til at datteren kan ta litt mer, for det er jo ikke økonomi til å leie andre til alle disse småjobbene, så det blir jo meg.

Aslaug forteller at hun ikke jobber syv dager i uken lenger, og har tid til andre ting som sykling i skogen og camping med kjæresten. Og hun har alltid tre ukers ferie om sommeren, så det er mye bedre nå enn når hun holdt på med griser.

Hvordan lykkes

Hva skal til for at en gründer skal lykkes?

Man må tro på det man driver med. Jeg har jo ikke alltid tro på meg selv, jeg har ikke hatt det. Men akkurat nok til å holde hodet over vannet. Jeg synes det er vanskelig å svare på. Man må jobbe mye, og jeg har jo villet ha jobben min hjemme for jeg har jo ikke villet jobbe på et regnskapskontor igjen. Det har nok vært en drivkraft tror jeg. Og jeg har jo veldig tro på denne gården med den flotte plasseringen. Og så ser jeg jo på hvordan det gjør noe med barn og folk generelt å være sammen med dyr, svarer Aslaug.

Les også

Marianne (39) sa opp jobben og den trygge inntekten: – Du kan ikke leve bare for å overleve

– Det vil gå opp og ned

Så hva er hennes råd til andre som vurdere å starte egen bedrift?

Man må ha en skapertrang tror jeg. Og så må man ha en «stayer-evne» om man skal lykkes. Det går jo litt opp og ned så det må man være forberedt på. Og jeg har alltid sagt at jeg ikke kan investere mer enn at jeg får sove om natta, oppsummerer hun.